Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:722 (2016-2017)
Innlevert: 22.02.2017
Sendt: 22.02.2017
Besvart: 28.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det norske samfunn utfordres på mange måter som følge av at folk flytter på seg. Det vil også gi utfordringer for psykiatrien på flere områder. samtidig er det helt avgjørende med gode helsetjenester, slik at de som trenger hjelp, får riktig oppfølging, og samfunnets behov for sikkerhet ivaretas.
Er statsråden fornøyd med dagens tilbud til personer med psykoser eller ser statsråden for seg at det er behov for et større fokus på dette området, av hensyn til dem som er direkte og indirekte berørt?

Begrunnelse

Folketallet i Norge øker, og samtidig vil trykket mot deler av våre helsetjenester øke. Det opprettes sentre for forebygging og behandling av psykiske lidelser og traumer, noe som er helt nødvendig. mange husker fortsatt "Trikkedrapet" på Bislet. Som ansvarlig politiker tenker jeg at vi må gjøre alt vi kan for at slike hendelser skjer igjen. det samme kan man si om bussdrapene i Valdres. Min opplevelse er at psykiatrien sliter med å håndtere alle de utfordringene den møter, og er heller ikke sikker på om dette fagfeltet er det mest anerkjente innen helsesektoren. Jeg ser derfor fram til å høre hva statsråden ser for seg bør gjøres.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Gjennom Stortingsmelding nr. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan, Stortingsmelding nr. 26 (2015-2016) om primærhelsetjenesten, jf. også Stortingsproposisjon 15S (2015-2016) Opptrappingsplanen på rusfeltet, er det trukket opp viktige hovedlinjer for det videre arbeidet på helsetjenesteområdet.

Gjennom den "gylne regel" sørger regjeringen for at psykisk helse og rusområdet blir prioritert økonomisk i spesialisthelsetjenesten.

Det gis tilbud om psykosebehandling ved alle psykiatriske klinikker og DPS i landet. Det skjer en kontinuerlig utvikling på dette området, bl.a. større vekt på tidlig intervensjon, ambulante tjenester og oppfølging over tid. Kommunehelsetjenesten har en sentral rolle i dette arbeidet og godt samspill mellom nivåene er avgjørende for et godt resultat. Godt og likeverdig samarbeide med brukerne selv og deres pårørende er en annen forutsetning for å lykkes. Styringssignalene på disse områdene er tydelige.

Som underlag for det faglige arbeidet i tjenesten utga Helsedirektoratet i 2013 nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til pasienter/brukere og deres pårørende og den legger ikke bare vekt på symptombehandling, men gir en bred omtale av tiltak som både gjelder psykologiske og sosiale forhold, fysisk helse og betydningen av utdanning og arbeid. Fokus på ressurser, bedringsprosesser og individuelt tilpassede tjenester skal bidra til mestring, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Implementeringen av de planlagte pakkeforløpene på psykisk helse og rus-området vil bidra til å sette en bedre struktur på tjenestetilbudet.

På bakgrunn av årelang omstilling og faglig utvikling er det i dag mulig å gi langt flere med alvorlig psykisk sykdom en meningsfull tilværelse og en opplevelse av å være en del av samfunnet på en helt annen måte enn ved tidligere tiders psykosebehandling på lukkete psykiatriske sykehus. I tillegg til å legge til rette for et bedre liv bidrar dette også til bedre fungering i samfunnet. Integrering og meningsfylte liv er viktig grunnlag for et trygt og godt samfunn for alle.

Jeg viser for øvrig til mitt svar av 17. februar på spørsmål 643 fra representanten Ellingsen hvor jeg uttrykker at det er riktig at flyktninger som har opplevd krig og som strever med psykiske traumer kan representere utfordringer for helsetjenesten. Som opplyst gjelder tilleggskriteriet ved tvungent psykisk helsevern om "nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse" for flyktninger så vel som for befolkningen ellers. Dette er et kriterium som skal bidra til å trygge sikkerheten både for den enkelte og for samfunnet.