Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:757 (2016-2017)
Innlevert: 01.03.2017
Sendt: 01.03.2017
Besvart: 09.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvordan vil statsråden sørge for at omfanget avdekkes og bidra til at gale diagnoser slettes, samt sikre bedre kontroll av tester i den norske helsetjenesten?

Begrunnelse

TV2 har avslørt at mange tusen barn mellom 2003-2009 ble testet med IQ testen WISCH III uten at den ble tilpasset norske forhold. Det førte til at flere barn fikk så lav score at de feilaktig ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmet. Hvor mange det kan ha rammet vet ingen, men at konsekvensene har vært dramatisk for flere er dokumentert.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ulike psykologiske tester brukes i utredning av barn og unge for å kartlegge deres individuelle utvikling, herunder kognitive funksjoner, psykisk helse mv. Kravet til faglig forsvarlighet i tjenesteutøvelsen innebærer at testene må kvalitetssikres og tilpasses norske forhold før de tas i bruk. Det er alvorlig dersom det over tid har heftet målefeil ved enkelte tester uten at dette har blitt fanget opp av fagmiljøene og av de ansvarlige brukerne av slike tester, med den konsekvens at barn har fått feil diagnose.

Det er viktig å understreke at bruk av standardiserte testverktøy kun er ett element i en utredning. En utredning vil vanligvis bestå av en sykehistorie basert på pasientens og pårørendes opplysninger, en evnetest, funksjonsmål, eventuelt andre tester/mål og en klinisk vurdering på bakgrunn av resultatene fra disse samt behandlers vurdering av pasienten. Når det benyttes standardiserte verktøy, deriblant tester, medfører forsvarlighetskravet at disse skal utføres og resultatene tolkes av personell med riktig kompetanse. En god klinisk og helhetlig vurdering bør også avdekke eller begrense eventuelle svakheter ved en test.

Dersom en pasient eller pasientens pårørende mener det kan foreligge en feildiagnostisering, kan pasienten eller de pårørende kontakte det helsepersonell eller den delen av helsetjenesten som foretok diagnostiseringen. Av helsepersonelloven følger det at det enten etter krav fra den opplysningene gjelder eller av eget tiltak er adgang til å rette "feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn" i journal, jf. helsepersonelloven § 42. Dersom en kommer til at vilkårene for retting er oppfylt, kan dette innebære at det i journalen for eksempel dokumenteres at en tidligere stillet diagnose var feil eller at en tidligere diagnostisering har skjedd på sviktende eller feil grunnlag. Dersom nærmere vilkår er oppfylt kan det i spesielle tilfeller også være adgang til å slette opplysninger i en journal, herunder en diagnose, jf. helsepersonelloven § 43. Vilkårene for å slette journalopplysninger er strengere enn vilkårene for å rette opplysninger. Dette er blant annet begrunnet i at slike journalopplysninger kan være viktig dokumentasjon ved en eventuell tilsyns- eller pasienterstatningssak.

Det er som nevnt det aktuelle helsepersonell eller del av helsetjenesten som i første omgang skal følge opp henvendelser om retting eller sletting av journalopplysninger. Dersom et ønske om retting eller sletting avslås, kan dette påklages til Fylkesmannen.

Det er grunnleggende for tilliten til helsetjenesten at befolkningen kan stole på de utredningsverktøyene som benyttes og at man kan være trygg på at diagnosene som settes er riktige. På bakgrunn av denne saken vil Helsedirektoratet avholde et møte med Norsk Psykologforening og Folkehelseinstituttet for å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvalitetssikringen av tester.