Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:770 (2016-2017)
Innlevert: 02.03.2017
Sendt: 02.03.2017
Besvart: 07.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Kommunene har store utfordringer med å sørge for tilstrekkelig med tilpassede heldøgns omsorgsplasser til et økende antall brukere med ulike behov. De er svært bekymret over konsekvensene dersom regjeringen opprettholder innstramming av investeringstilskuddet. Kommunene mener gjeldsbyrden vil øke og kvaliteten på tjenestene forringe.
Vil ministeren lytte til kommunene og gjøre investeringstilskuddene mer fleksibel og la kommunene få økt autonomi til selv å prioritere ut fra lokale behov?

Begrunnelse

På KS sin konferanse om fremtidig investering i heldøgns omsorg 17. januar i år beskrev rådmannen i Trondheim tydelig de positive erfaringene de har høstet med tilskuddsordningen til nå, men frykter regjeringens foreslåtte begrensninger om at støtte kun skal gå til nybygg. I byene er det knapt med areal og kommunene mener det er kortsiktig å bare bygge nytt når rehabiliteringsbehovet på eksisterende bygningsmasse er så stort. Dersom investeringstilskuddet bortfaller vil kommunens gjeld øke, og høyere kapitalutgifter vil fortrenge tjenesteproduksjon og redusere kvaliteten.
Trondheim mener dagens investeringstilskudd er enkel og ubyråkratisk å bruke, og ordningen har bidratt til at ufrivillig bruk av tosengsrom ble avviklet i 2017, bygningsmassen er blitt mer tidsriktig, effektiv samtidig som det har gitt nettotilvekst.
Trondheim har fortsatt behov for å rehabilitere ca. 20 prosent av sykehjemsplassene og bygge flere nye heldøgns plasser.
Trondheim forventer å miste omlag 150 Mill kroner i investeringstilskudd i perioden 2017-2020 med dagens ordning.
Oslo 2 mrd., Bærum 400 mill.kr. For mange kommuner og spesielt storbyene vil bortfall av investeringstilskudd skape betydelig usikkerhet rundt finansieringen av nødvendige investeringer.
Det er også få arena for utprøving av nye boformer, innovasjon, metodevurdering innen rehabilitering, modulbygging, bruk av ny velferdsteknologi og mobilisering av brukerressurser og frivillige.
Det er behov for nytekning for å møte fremtidig omsorgsbehov med bedre bruk av fellesskapets ressurser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2017 en omlegging av investeringstilskuddet fra 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Dette sluttet Stortinget seg til i budsjettbehandlingen før jul. Regjeringen har i de tre siste årene prioritert en høyere sats og en høyere ramme for investeringstilskudd enn hva tidligere regjeringer har gjort, og det har vært en høy aktivitet fra kommunenes side de siste tre årene. Mange og uhensiktsmessige plasser er byttet ut og renovert gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen som gjaldt for perioden 1997-2003 og gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser innført i 2008.
Regjeringen er av den oppfatning av at vi ikke har hatt nok kunnskap om behovene framover, om kommunenes planer og om tilstanden på eksisterende bygg. Regjeringen har derfor tatt initiativ, i samarbeid med KS, til en rekke utredninger for å få ny og oppdatert kunnskap. Vi har nå et bedre kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutninger enn tidligere.
I mai i fjor ble det presentert arbeider utført av SSB og KS om behovene framover. Undersøkelsene viser at selv om det er usikkerhet om framtiden, vil det med all sannsynlighet bli flere brukere med behov for heldøgns omsorgstjenester i årene framover. Rapporten Rom i omsorg som ble behandlet på konsultasjonsmøtet med KS 23.10.2016, sammenstiller undersøkelsene og sannsynliggjør behov for flere plasser årlig framover mot 2030. Dette må vi ta hensyn til gjennom virkemiddelapparatet vi har tilgjengelig. Investeringstilskuddet må bidra til at det bygges flere plasser for å møte framtidens behov. Derfor foreslo regjeringen en omlegging av ordningen fra 2021 som Stortinget vedtok.
Rambøllrapporten Boliger til pleie- og omsorgsformål – levetid og egnethet, som er et resultat av samarbeidet mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet, viser at det fortsatt er rehabiliterings- og fornyingsbehov i norske kommuner knyttet til omsorgsbygg. Dette tar regjeringen på alvor. Av den grunn har vi hatt tilskuddsordninger som stimulerer til renovering og utskifting siden 1997. Kommunene har slikt sett hatt rikelig med tid til å skifte ut og renovere eksisterende byggingsmasse. Regjeringen har heller ikke foreslått at kravene til netto tilvekst innføres allerede i år. Vi har lagt opp til en overgangsperiode på 4 år som følger kommunenes økonomiplanperiode. I denne overgangsperioden kan det søkes om investeringstilskudd også til renovering og utskifting av eksisterende byggingsmasse. Jeg vil oppfordre kommunene til å benytte denne overgangsperioden til å ta unna rehabiliterings- og fornyelsesbehov.
Etter overgangsperioden mener jeg det er viktigst at nasjonale virkemidler stimulerer til at det bygges flere plasser. Fra 2021 må kommunene bruke de ordinære rammene til oppgraderinger slik det også er lagt opp til gjennom inntektssystemet.
Jeg har ellers også sagt at regjeringen vil følge situasjonen utover i 2017 nøye og kontinuerlig vurdere behovet for å justere årets ramme. Regjeringen lytter altså så absolutt til kommunenes behov. Like fullt må vi erkjenne at tilskuddet må brukes til å dekke brukernes behov. Det betyr at vi må få flere tilbud om heldøgns omsorg der ute. Det skal investeringstilskuddet stimulere til.