Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:973 (2016-2017)
Innlevert: 07.04.2017
Sendt: 07.04.2017
Besvart: 20.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden ta initiativ til et større forsøk hvor sykepleiere og optikere får prøve ut systematisk screening for diabetes retinopati, og vil statsråden sørge for å innhente nasjonale data om forekomst av alvorlig synssvekkelse eller blindhet på grunn av sykdommen?

Begrunnelse

I Norge har omlag 230 000 personer diabetes. 28 000 av har diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. I tillegg antas det å være store mørketall. Mange går med uoppdaget diabetes i mange år. Sjansen for å utvikle øyekomplikasjoner, som diabetisk retinopati, øker med antall år man har hatt diabetes. Det er derfor viktig å diagnostisere diabetes så tidlig som mulig og sikre diabetespasienter en god øyeomsorg. Det vil lønne seg å forebygge dette effektivt, med tanke på de alvorlige konsekvensene ved å la det være.
I dag er det store regionale forskjeller i hvilken grad personer med diabetes blir undersøkt hos øyelege. Det er mangel på øyeleger, og behovet er langt større enn etterspørselen. Med dagens teknologi blir det enklere og billigere å oppdage sykdom tidlig. Diabetes type 2 er en sykdom som i mange tilfeller kan forebygges i førstelinjetjenesten. Det er erfaringer fra andre land som viser at det er forsvarlig å la en optiker følge opp diabetespasienter ved at det settes krav til kompetanse og sertifisering. I Sverige har de god erfaring med å bruke både sykepleiere og optikere for å følge opp øyehelsen til diabetikere. Mye handler om organisering og prioritering. En nylig publisert masteroppgave konkluderer med at norske optikere med riktig og målrettet undervisning bør kunne oppdage, gradere og sikre korrekt oppfølging av diabetes retinopati. Optikere kan ved hjelp av enkel teknologi vurdere diabetesrisiko og oppdage sykdommen tidlig. Med god kommunikasjon mellom fastlege og optiker og videre til spesialist ved behov, så kan vi få til en effektiv og rimelig øyescreening.
Det som kan behandles utenfor spesialisthelsetjenesten både skal og bør behandles utenfor. Ved å spille på lag med nyt teknologi og en bredde av kompetanse har vi et stort ubenyttet potensiale.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som oppfølging av Stortingets vedtak nr. 24, 12. november 2015, har regjeringen igangsatt arbeidet med en diabetesplan. I den forbindelse har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til diabetesplan i samarbeid med Diabetesforbundet. Utkast til plan ble oversendt departementet ved årsskiftet, og den inneholder en rekke forslag til tiltak. Bedre oppfølging av pasienter med diabetes for å redusere øyekomplikasjoner, og bedre nasjonale data over forekomst og behandling av diabetes, er begge to sentrale tiltak i utkastet til plan. Det pågår nå en prosess for å ferdigstille en diabetesplan.
Helse- og omsorgsdepartementet har også nylig hatt møter med Norges Diabetesforbund og Norges Optikerforbund om oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak.
I disse møtene ble det diskutert ulike tiltak for å forhindre netthinnesykdom hos diabetespasienter. Primær- og spesialisthelsetjenestens ulike oppgaver, og samhandlingen de to nivåene imellom, er som representanten Kjenseth er inne på av stor betydning for å sikre en systematisk oppfølging.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok 12.april 2017 en prosjektskisse fra Norges Optikerforbund hvor forslaget er et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom fastlege og optiker for å redusere synsreduksjon på grunn av diabetes.
Dette innspillet vil også bli vurdert i det videre arbeidet med diabetesplanen.