Begrunnelse

I en rekke spørsmål 12.10.2016, 24.10.2016, 03.03.2017 og felles interpellasjon 25.01.2017 til både helseministeren og kunnskapsministeren har vi prøvd å etterlyse både fremdrift i klagesakene til studentene som har tatt psykolog utdanning i Ungarn, og hvordan Norge kan få på plass et transparent, effektivt og forutsigbart system for godkjenning og eventuelt komplementering av utdanning fra andre land.
Fortsatt er det 52 søkere som fikk avslag på lisens som ikke har fått svar på sine klager. Tre søkte i februar 2016 og resten sist sommer. I tillegg er det ca. 20-30 som er under lisens men som venter svar på autorisasjonssøknaden, og alle de som i dag er studenter i Ungarn. Det er mange unge som har investert tid og penger til å ta en utdanning som før 2016 kvalifiserte til lisens og autorisasjon som klinisk psykolog i Norge. Det er stor mangel på psykologer i hele landet.
Ingen av søkerne har fått beskjed om tilleggsutdanning, men at de må ta hele utdanningen på 6 år i Norge på nytt og søke om fritak for enkelt fag.
De norske søkerne som har fått satt livene sine på vent har fulgt tett opp hvordan myndighetene har håndtert arbeidet med vurdering av utdanningene. De viser til at Helsedirektoratet har satt ned et nytt faglig råd - Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning (NPP) - med representanter fra de fire profesjonsuniversitetene og flere med sentrale verv i norsk psykologforening. NPP har fått i oppdrag å vurdere utdanningene fra Ungarn. I forkant av arbeidet har NPP etterspurt informasjon fra Helsedirektoratet om hvilke juridiske implikasjoner de ulike faglige konklusjoner vil få for EØS prinsippet om jevngodhetsvurdering. I korrespondansen gir fagmiljøene ved de fire lærestedene uttrykk for bekymring over det økende antall norske studenter med utenlandsk mastergrad i psykologi som søker lisens og autorisasjon i Norge. Det påstås at disse lisens-kandidatene ofte tilbys dårligere lønnsvilkår, noe som ikke er dokumentert og som kandidat etene mener er uriktig. Videre at utenlandsstudentene beslaglegger verdifulle praksisplasser og veilederkapasitet på bekostning av norske profesjonsprogrammer. På denne bakgrunn inviterer de til drøfting om gradvis nedbygging av dagens lisensordning og erstatte den med en relevant og godkjent mastergrad i klinisk psykologi i regi av profesjonslærestedene. Et slikt suppleringsopptak forutsetter tilførsel av ekstra midler.
I 2014 vurderte UiO utdanningen fra Ungarn slik:

"En fem år lang utdannelse er ett år kortere enn det som kreves for å bli psykolog i Norge. De to utdanningene til sammen tar allikevel uten tvil sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger."

Det nye faglige rådet konkluderte i mars 2017:

"Vurderingspanelet vil påpeke at den foreliggende BA+MA utdanningen er en fullført utdanning som i omfang og innhold med enkelte forbehold, kan sammenlignes med en norsk MA-utdanning i psykologi (...) Det kan derfor også vurderes om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog i Norge."

Det er betimelig å stille spørsmål om ugildheten når et fagpanel først ber om juridiske råd på utfallet av ulike type faglige vurderinger, og i neste omgang konkluderer med en vurdering som defineres utenfor EØS-regelverket om jevngodhet. Dette blir spesielt når den samme utdanning ble vurdert så ulikt i 2014 og 2017.
Oppgaven til fagråd er på et faglig nøytralt grunnlag vurdert innholdet i utenlandsk utdanning opp mot tilsvarende norsk utdanning. Det er avgjørende med ryddige prosesser som sikrer legitimitet til beslutninger og nødvendig transparens og etterprøvbarhet.