Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1016 (2016-2017)
Innlevert: 25.04.2017
Sendt: 26.04.2017
Besvart: 08.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Fortsatt har ikke de 52 psykologistudentene med utdanning fra Ungarn fått svar på sine klager på avslag om lisens for å få autorisasjon i Norge. Tre søkte i februar 2016, resten i juni/juli. I tillegg er det 20-30 under lisens som venter på svar. Helsedirektoratet har satt ned et fagråd som har bedt om råd for å unngå jevngodhetsvurdering og foreslått gradvis nedbygging av ordningen med "lisens-psykologer" til fordel for en kompetansemodul.
Hva mener ministeren om den lange saksbehandlingstiden, prosessen og forslagene?

Begrunnelse

I en rekke spørsmål 12.10.2016, 24.10.2016, 03.03.2017 og felles interpellasjon 25.01.2017 til både helseministeren og kunnskapsministeren har vi prøvd å etterlyse både fremdrift i klagesakene til studentene som har tatt psykolog utdanning i Ungarn, og hvordan Norge kan få på plass et transparent, effektivt og forutsigbart system for godkjenning og eventuelt komplementering av utdanning fra andre land.

Fortsatt er det 52 søkere som fikk avslag på lisens som ikke har fått svar på sine klager. Tre søkte i februar 2016 og resten sist sommer. I tillegg er det ca. 20-30 som er under lisens men som venter svar på autorisasjonssøknaden, og alle de som i dag er studenter i Ungarn. Det er mange unge som har investert tid og penger til å ta en utdanning som før 2016 kvalifiserte til lisens og autorisasjon som klinisk psykolog i Norge. Det er stor mangel på psykologer i hele landet.

Ingen av søkerne har fått beskjed om tilleggsutdanning, men at de må ta hele utdanningen på 6 år i Norge på nytt og søke om fritak for enkelt fag.

De norske søkerne som har fått satt livene sine på vent har fulgt tett opp hvordan myndighetene har håndtert arbeidet med vurdering av utdanningene. De viser til at Helsedirektoratet har satt ned et nytt faglig råd - Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning (NPP) - med representanter fra de fire profesjonsuniversitetene og flere med sentrale verv i norsk psykologforening. NPP har fått i oppdrag å vurdere utdanningene fra Ungarn. I forkant av arbeidet har NPP etterspurt informasjon fra Helsedirektoratet om hvilke juridiske implikasjoner de ulike faglige konklusjoner vil få for EØS prinsippet om jevngodhetsvurdering. I korrespondansen gir fagmiljøene ved de fire lærestedene uttrykk for bekymring over det økende antall norske studenter med utenlandsk mastergrad i psykologi som søker lisens og autorisasjon i Norge. Det påstås at disse lisens-kandidatene ofte tilbys dårligere lønnsvilkår, noe som ikke er dokumentert og som kandidat etene mener er uriktig. Videre at utenlandsstudentene beslaglegger verdifulle praksisplasser og veilederkapasitet på bekostning av norske profesjonsprogrammer. På denne bakgrunn inviterer de til drøfting om gradvis nedbygging av dagens lisensordning og erstatte den med en relevant og godkjent mastergrad i klinisk psykologi i regi av profesjonslærestedene. Et slikt suppleringsopptak forutsetter tilførsel av ekstra midler.

I 2014 vurderte UiO utdanningen fra Ungarn slik:

"En fem år lang utdannelse er ett år kortere enn det som kreves for å bli psykolog i Norge. De to utdanningene til sammen tar allikevel uten tvil sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger."

Det nye faglige rådet konkluderte i mars 2017:

"Vurderingspanelet vil påpeke at den foreliggende BA+MA utdanningen er en fullført utdanning som i omfang og innhold med enkelte forbehold, kan sammenlignes med en norsk MA-utdanning i psykologi (...) Det kan derfor også vurderes om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog i Norge."

Det er betimelig å stille spørsmål om ugildheten når et fagpanel først ber om juridiske råd på utfallet av ulike type faglige vurderinger, og i neste omgang konkluderer med en vurdering som defineres utenfor EØS-regelverket om jevngodhet. Dette blir spesielt når den samme utdanning ble vurdert så ulikt i 2014 og 2017.

Oppgaven til fagråd er på et faglig nøytralt grunnlag vurdert innholdet i utenlandsk utdanning opp mot tilsvarende norsk utdanning. Det er avgjørende med ryddige prosesser som sikrer legitimitet til beslutninger og nødvendig transparens og etterprøvbarhet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som formidlet i tidligere svar til representanten Grung er det beklagelig at de som har blitt berørt av Helsedirektoratets endring av godkjenningspraksis for den aktuelle psykologiutdanningen fra Ungarn ikke har fått en raskere avklaring på sine søknader.

Det er et mål å ha et godt og forutsigbart system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Samtidig er hovedformålet med autorisasjon og system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i Norge, å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig har jeg forståelse for at situasjonen med endring av godkjenningspraksis og den lange tiden det har tatt å få endelig avklaring i de aktuelle sakene, er utfordrende for de som er berørt.

Det er imidlertid viktig å erkjenne at avslagene var basert på at Helsedirektoratet hadde fått informasjon som tilsa at tidligere godkjenningspraksis hadde vært basert på feil grunnlag. Når direktoratet blir gjort kjent med eller på annen måte finner ut at de har hatt feilaktig praksis, må dette rettes på. Helsedirektoratet har følgelig gitt avslag på søknader om henholdsvis lisens og autorisasjon fra personer med utdanning i psykologi fra ELTE. Dette har direktoratet gjort på bakgrunn av at de ble informert om at utdanningen ikke gir rett i Ungarn til å utøve selvstendig det samme yrket som autoriserte psykologer har rett til å utøve i Norge. Direktoratet vurderte derfor at søkerne ikke hadde rett til lisens eller godkjenning etter EU/EØS-reglene. Direktoratet mente også at søkerne ikke vil få nødvendig kyndighet i klinisk psykologi på linje med de som har tatt profesjonsutdanningen i Norge, selv om de gjennomfører en periode med veiledet praksis etter eksamen.

Det er viktig at sakene avgjøres på riktig grunnlag, både av hensyn til pasienter og av hensyn til klagerne og nye søkere. Som ledd i klagesaksbehandlingen har Helsedirektoratet innhentet nye faglige råd fra et profesjonsråd sammensatt av representanter fra de norske profesjonsutdanningene i psykologi. Rådet konkluderer med at utdanningene til de aktuelle søkerne ikke er jevngode med de norske profesjonsutdanningene i psykologi. Viktigheten av at det blir gjort jevngodhetsvurderinger framgår av Ot.prp. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell mv: "Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Under yrkesutøvelsen skal autorisasjonen være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. Dette innebærer at helsepersonell som anvender en beskyttet tittel, har en felles utdanningsbakgrunn".

Årsaken til at direktoratet har satt behandlingen av sakene "på vent" er at det også er behov for å få avklart hvilke rettigheter den aktuelle gruppen har etter EU/EØS-regelverket. Ungarske myndigheter er derfor bedt om opplysninger knyttet til hvilken yrkesutøvelse den aktuelle utdanningen kvalifiserer til i Ungarn. Disse opplysningene er nødvendige for at direktoratet skal kunne fullføre saksbehandlingen. I påvente av de nødvendige avklaringer har direktoratet nylig orientert om at saksbehandlingstiden vil bli ytterligere forlenget.

Representanten stiller også spørsmål ved profesjonsrådet som gir direktoratet faglige råd i disse sakene. Det er vanlig at direktoratet innhenter faglige råd i denne type saker fra representanter fra relevante norske utdanninger. Utdanninger, både i Norge og utlandet, er i kontinuerlig endring, og det er viktig at faglige rådgivere har god og oppdatert kunnskap.

Direktoratet har informert meg om at årsaken til at profesjonsrådet i denne saken ønsket enkelte avklaringer knyttet til regelverket skyldes et ønske om å få en bedre forståelse av hvilke utdanningsfaglige råd direktoratet har behov for – en type avklarende dialog som i utgangspunktet er positivt. Når det gjelder eventuelle øvrige forslag som profesjonsrådet kan ha gitt direktoratet, så må disse stå for rådets regning.