Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1221 (2016-2017)
Innlevert: 02.06.2017
Sendt: 06.06.2017
Besvart: 13.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hvordan tenker helseministeren at kommunene og spesialisthelsetjenesten på en bedre måte kan organisere og følge opp helsetjenestene innen barnepalliasjon?

Begrunnelse

De siste årene har barnepalliasjon fått stor oppmerksomhet, takket være Foreningen for barnepalliasjon (FFB) og politisk vilje. Under nåværende regjering er det bevilget midler til flere tiltak innen barnepalliasjon, eks. nasjonale retningslinjer og egen videreutdanning for sykepleiere for å nevne noe. Nasjonale retningslinjer for barnepalliasjon omfatter alle barn fra 0-18 år som har en livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres familier. Ambulante team for barnepalliasjon og avansert hjemmesykehus for barn er blant de temaer som omtales i retningslinjen. Retningslinjen gir også anbefalinger som har konsekvenser for organisering og utøvelse av barnepalliasjon både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Foreningen for barnepalliasjon opplever å få henvendelser fra pårørende og helsepersonell i spesialist - og kommunehelsetjenesten som har barn som er døende, som hverken kjenner til retningslinjene, eller som mener at retningslinjene er for generelle - blant annet ved at de ikke sier noe om hvordan kommunene skal organisere tjenesten. Dette ligger det stor uforutsigbarhet i for de alvorlig syke og døende barna som dette gjelder og deres foreldre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er regjeringens mål at god palliativ behandling og omsorg skal gis til alle som har behov for det. Regjeringen nedsatte 11. mai 2016 et utvalg som skal gjennomføre en offentlig utredning av palliasjonsfeltet. Palliasjonsutvalget har fått som en del av sitt mandat å foreslå tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, i tillegg til tverrfaglig samarbeid. "HDIR-rapporten" viste at det er mangler og utfordringer på dette området, derfor er det presisert i mandatet at lindrende behandling og omsorg skal gis som en integrert del av de ordinære helse- og omsorgstjenestene. Videre framgår det av mandatet et barn og unge er sårbare grupper som må få en spesiell oppmerksomhet i utviklingen av tjenestene.
Jeg er opptatt av at det skal legges til rette for et tilbud som er tilpasset den enkelte pasient og pårørendes behov og at det skal være et likeverdig tilbud i hele landet. Jeg er også opptatt av at mennesker skal få tilbringe den siste delen av livet der de føler seg trygge og at de får den behandlingen de trenger, uansett hvor de befinner seg, enten det er hjemme eller på en institusjon. God smertelindring og helhetlig omsorg er helt avgjørende. Dette er pasientens helsetjeneste. Derfor har regjeringen allerede styrket satsingen på kompetanse i lindrende behandling, blant annet gjennom midler til en egen videreutdanning i barnepalliasjon og øremerkede midler til organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon. Hvordan barnepalliasjon skal organiseres og følges opp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er et av flere elementer som Palliasjonsutvalget skal utrede. Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling innen utgangen av 2017. Jeg vil avvente utvalgets utredning før jeg tar stilling til hvordan barnepalliasjon bør organiseres i Norge.