Skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1234 (2016-2017)
Innlevert: 07.06.2017
Sendt: 07.06.2017
Besvart: 12.06.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Dag Terje Andersen (A)

Spørsmål

Dag Terje Andersen (A): I forbindelse med omleggingen til arbeidsforberedende tiltak (AFT) er mulighetene det tidligere kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift tiltaket (KIA) gav til et løp fram til fagbrev i tiltaksbedriftenes egen regi blitt fjernet.
Hva vil statsråden gjøre for at denne muligheten skal opprettholdes?

Begrunnelse

Tiltaket KIA fungerer godt for enkelte, som i utgangspunktet står langt fra arbeidsmarkedet, til å komme ut i jobb i stedet for å havne uønsket på trygd. Arbeidsmarkedsbedriften Velle i Tønsberg er en av de som kan vise til gode resultater av dette tiltaket. Den muligheten mister de nå og jeg håper dette er en utilsiktet virkning det kan ryddes opp i.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble det fra 1. oktober 2016 iverksatt et nytt tiltak. Det nye tiltaket, arbeidsforberedende trening (AFT), bygger på de to tiltakene arbeidspraksis i skjermet virksomhet og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift. Begge disse tiltakene vil bli faset ut.

Erfaringene med tiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og arbeidspraksis i skjermet virksomhet viser at det er behov for et mer helhetlig og formidlingsrettet tilbud til personer med store bistandsbehov. En evaluering fra Telemarksforsking viser at deltakerne i kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift ofte har sammensatte problemer, men uten å ha spesielle vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Tiltaket har gradvis mistet sin funksjon og har derfor blitt nedtrappet fra et nivå på 2400 deltakere i år 2000 til om lag 500 deltakere i 2016. Tiltaket er også i liten grad blitt brukt til fagopplæring.

Det er et mål at deltakerne i det nye i AFT-tiltaket får prøve seg i ordinært arbeidsliv så snart de er klare for det. Det skjermede arbeidsstedet skal i størst mulig grad fungere som en base for utprøving og arbeidsforberedende aktiviteter før opplæring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Deltakere på AFT-tiltaket vil ikke være ansatt og mottar ikke ordinær lønn. Dette innebærer at det ikke lenger er mulighet for å inngå en lærekontrakt innenfor det nye tiltaket. Det er også en juridisk begrunnelse for denne endringen. For at tilskuddet til tiltaket ikke skal regnes som statsstøtte, er det et vilkår at deltakerne ikke skal være ansatte og motta lønn.

Det er muligheter for å få tilbud om arbeidsmarkedstiltak som innebærer ulike former for opplæring med sikte på formell kompetanse. Erfaringer fra tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet viser at mange deltakere trenger en periode med utprøving og motivasjonsarbeid før de er klare for et langvarig opplæringsløp. AFT-tiltaket kan gi tilbud om ulike former for opplæring og arbeidstrening som vil styrke deltakerens mulighet for å gjennomføre et lærlingeløp. Det legges til grunn at den skjermede tiltaksbedriften samarbeider med ordinære virksomheter om deltakere som ønsker å fortsette i et ordinært lærlingeløp etter at AFT-tiltaket er avsluttet.

En forventer stor etterspørsel etter personer med fag- og yrkesutdanning i årene som kommer. Derfor ble det fra 2016 opprettet et nytt toårig opplæringstiltak for arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter. Tiltaket tar sikte på å styrke Arbeids- og velferdsetatens muligheter for å tilby arbeidssøkere en formell, yrkesfaglig kompetanse. Hele eller deler av opplæringen kan skje ute i bedrifter og virksomheter. Opplæringstiltaket kan rettes inn mot ordninger som lærlingordningen, lærekandidatordningen og praksisbrevordningen. Både praksisbrev og fagbrev kan derfor være aktuelle mål for opplæringen. Opplæringen kan bidra til at arbeidssøkere oppnår fagbrev eller praksisbrev. For å sikre et helhetlig opplegg legges det opp til tett samarbeid med de fylkeskommunale utdanningsmyndighetene jf. Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring.

Som i alle opplæringsordninger i regi av Arbeids- og velferdsetaten vil deltakerne i det toårige opplæringstiltaket motta en offentlig livsoppholdsytelse. Ingen deltakere vil under opplæringen være ansatt hos en arbeidsgiver og derfor heller ikke motta lønn.

Å løfte yrkesfagene er en av Regjeringens viktigste prioriteringer. Det er satt i gang et yrkesfagløft som skal heve statusen til yrkesfagene. Vi må øke rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen om vi skal demme opp for framtidig mangel på fagarbeidere.

For bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater finnes det egne tilskuddsordninger. Dette er ordninger som ligger under utdanningsmyndighetenes ansvar. I tillegg til det ordinære lærlingtilskuddet finnes det også en egen ordning for bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov, eksempelvis på grunn av nedsatt arbeidsevne.

Et av hovedmålene med regjeringens satsing på yrkesfag er å skaffe flere læreplasser, slik at flere får fag- eller svennebrev. Derfor har også lærlingtilskuddet blitt økt i flere omganger i denne stortingsperioden. Mitt departement vil i samråd med Kunnskapsdepartementet se nærmere på om dagens tilskuddsordninger er gode nok, og hva som eventuelt hindrer at elever med nedsatt arbeidsevne får læreplass og fagbrev.