Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1369 (2016-2017)
Innlevert: 26.06.2017
Sendt: 26.06.2017
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 04.07.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Kan statsråden forsikre at folk som er glad i noen av samme kjønn ikke blir sendt til land hvor de risikerer å bli torturert, drept eller utsatt for alvorlige menneskerettighetskrenkelser og mener statsråden det er behov for bedre nasjonale retningslinjer som i større grad enn nå tar høyde for mangfoldet i menneskelig seksualitet og kjønn i vurderingene som gjøres av UDI og UNE?

Begrunnelse

Nina Bahar, assisterende generalsekretær i Skeiv Verden, skriver i VG (23.06. 2017) om sin bekymring for norske myndigheters utsending av homofile asylsøkere.

I følge UDI har over halvparten av homofile asylsøkere fått avslag de siste årene. Siden 2012 har det i hovedsak blitt begrunnet i manglende evne til å sannsynliggjøre homofil legning.

Praksisen for vurdering av rett til asyl for homofile i Norge endret seg etter at en høyesterettsdom i 2012 slo fast at Norge ikke lenger kunne deportere homofile asylsøkere med beskjeden om at de skulle skjule sin legning ved retur. Det førte til at utlendingsmyndighetene nå langt oftere må ta stilling til troverdigheten av asylsøkernes seksuelle orientering, og at de fleste avslagene er begrunnet i at asylsøkeren ikke ansees å ha sannsynliggjort sin seksualitet.

Forsker Andrea Gustavsson ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har undersøkt hvordan disse vurderingene ble gjort av UNE og UDI i perioden 2010-2015, og slår fast: «Gjennomgangen av sakene viser at utlendingsmyndighetene opererer ut i fra en antakelse om at det finnes såkalte riktige og gale svar på hvordan en person forstår og opplever sin egen seksualitet. En slik antakelse er problematisk på flere nivå.[…] For at homofiles rett til asyl skal realiseres må det anerkjennes at det finnes forskjellige måter å forstå og oppleve seksuell orientering, og det må ikke legges til grunn at én forståelse er mer beskyttelsesverdig enn en annen» http://www.jus.uio.no/ior/forskning/aktuelle-saker/2017/homofile-asylsokere-skam.html

Slik bekymringen fra Skeiv verden og forskningshold framstår, settes liv i fare fordi troverdighetsvurdering til utlendingsmyndighetene framstår som spekulativ og lite faglig fundert.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Spørsmålet er stilet til Justis- og beredskapsministeren, men jeg besvarer spørsmålet da dette faller innenfor mitt ansvarsområde. Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner (LHBTI) faller inn under konvensjonsgrunnen «sosial gruppe» i flyktningkonvensjonen og har rett til asyl hvis de risikerer forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur. Vi skal overholde våre internasjonale forpliktelser og retur skal ikke skje hvis det er en reell fare for alvorlige overgrep som nevnt. Som i andre asylsaker må det imidlertid også i disse sakene vurderes om det anførte asylgrunnlaget kan legges til grunn som troverdig. LHBTI-sakene behandles i tråd med en juridisk tilnærmingsmetode som Høyesterett ga i en dom av 29. mars 2012 og en påfølgende instruks fra JD i juni 2012. Både UDI og UNE følger denne metoden. Det viktigste ved metoden er at asylsøkerne ikke kan pålegges å skjule eller endre sin væremåte for å unngå forfølgelse eller overgrep. Jeg har for øvrig innhentet informasjon fra UDI og UNE. Både UDI og UNE er kjent med masteroppgaven til Andrea Gustavsson fra 2016. Hun har presentert innholdet for UDI og oppgaven vil bli presentert for UNEs ansatte i august måned. Behandling av LHBTI-søknader er et prioritert område i UDI. Det er satt av ressurser til utarbeidelse av retningslinjer, veiledning og undervisning til UDIs beslutningstakere. På bakgrunn av blant annet innspill og anbefalinger fra Gustavsson, foretar UDI en revidering av gjeldende retningslinjer og veileder for oppfølging av denne gruppen asylsøkere. I undervisningen av sine ansatte tilstreber også UDI å legge til grunn at det fins forskjellige måter å forstå og oppleve seksuell orientering, og at det ikke må legges til grunn at én forståelse er mer beskyttelsesverdig enn en annen. UNE behandler de asylsakene UDI har avslått. UNE vurderer om det foreligger en risiko for forfølgelse ut fra detaljert landkunnskap om forholdene i klagerens hjemland og klagerens egen forklaring. Klagerens troverdighet og klagerens atferd og livsførsel står sentralt ved vurderingen både av om vedkommende må anses som homofil, og hvordan vedkommende vil opptre ved retur og årsaken til dette. Dette fremkommer av UNEs praksisnotat. Alle individuelle forhold blir således vektlagt. UNE opplyser for øvrig at deres regelverksforståelse har fått tilslutning av domstolene, og at verken praksis eller avgjørelser i domstolene tilsier at det er behov for å gjøre endringer i gjeldende retningslinjer. Jeg mener UDI og UNEs oppfølging av dette saksfeltet er god, og at det ikke er behov for endrede retningslinjer utover det arbeidet UDI allerede er i gang med.