Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1499 (2016-2017)
Innlevert: 18.08.2017
Sendt: 21.08.2017
Besvart: 25.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at 3 år er akseptabel ventetid for familier som søker barneerstatning, er det akseptabelt at familier bosatt i utlandet tilkjent slik erstatning ikke får dekket utgifter det offentlige dekker i Norge og vil statsråden ta initiativ til en lovendring der skadelidte kan bringe saken inn for retten hvis ikke vedtaket er kommet innen 18 måneder?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 15. august omtales saken til familien Davis som er tilkjent full barneerstatning etter fødsel i 2012. Datteren har i dag store hjelpebehov og familien er bosatt i USA. Familien sendte inn sitt erstatningskrav tre uker etter fødselen og fikk tilkjent erstatning tre år etterpå. Men Norsk pasientskadeerstatning legger til grunn at det offentlige skal dekke medisinske utgifter, all skolegang og alle bo- og omsorgs­utgifter frem til datteren er 18 år. Familien er bosatt i USA og må derfor dekke disse utgiftene selv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Myndigheten til å fatte vedtak i saker om pasientskader er lagt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage, og følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE eller Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker. Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot pasientskadeordningen. Dersom Pasientskadelovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Det følger av ovennevnte at departementet ikke kan gå inn i enkeltsaker. Når det gjelder den konkrete saken har Helseklage opplyst følgende:

- Pasienten har fått medhold og det er allerede utbetalt 10 mill. kroner i erstatning.

- Saksbehandlingstiden er oppe i 18 måneder, hvilket er litt mer enn det som er etatens gjennomsnittlige saksbehandlingstid for tiden.

- Saken er meget prinsipiell. Det er bl.a. spørsmål om pasienten og hennes foreldre skal få utbetalt erstatning basert på norske forhold eller på amerikanske forhold.

- Erstatningen fra pasientskadeordningen er ment som et supplement til de ytelser som klager ellers vil få dekket gjennom andre offentlige ordninger, som f.eks. ytelser fra folketrygden eller gjennom behandling fra den offentlige helsetjeneste.

- Saken er nå tildelt en saksbehandler i Oslo, og er tatt under behandling.

Jeg mener at dagens saksbehandlingstider i pasientskadeordningen er for lange. Imidlertid finner jeg det ikke riktig å sette et bestemt tall, f.eks. gjennom en lovendring, på hva som bør være en rimelig saksbehandlingstid. Det skyldes flere forhold:

- Antall saker kan variere betydelig fra år til år.

- Saksbehandlingstidene i de statlige etatene er også avhengig av en rekke forhold utenfor etatenes direkte kontroll/styring av tidsbruk. Det må innhentes pasientjournaler fra skadevolder, samt skadevolders vurdering av hendelsen.

- Etaten må videre innhente vurderinger fra uavhengige medisinske sakkyndige.

- Det skal være tid for dialog med pasient og evt. pasientens advokat.

- Til sist kommer etatenes egne selvstendige vurderinger.

Etatene jobber kontinuerlig med å forbedre tidsbruken i alle ledd i saksbehandlingstiden. Helseklage/Pasientskadenemnda har hatt en gradvis økning i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, fra 9 måneder i 2009 til 14,6 måneder ved utgangen av 2015. Beslutningen om flytting av Helseklage til Bergen har ført til oppsigelser og lavere effektivitet i en overgangsperiode. På kort sikt resulterer det i forverring av saksbehandlingstiden og antall restanser. For å begrense veksten i saksbehandlingstidene i Helseklage i denne overgangsperiode, har departementet og Helseklage gjennomført en rekke tiltak. Viktige tiltak som jeg vil trekke frem er:

- Helseklage har berammet flere nemndmøter, utvidet delegasjonsfullmakten slik at enklere saker ikke må fremlegges for nemnd, samt ansette flere saksbehandlere. Pt. har Helseklage ansatt 20 saksbehandlere på pasientskadeområdet i Bergen, mens ytterligere 10 saksbehandlere er på vei inn fra 1. – 15. september. Hittil i år har virksomheten behandlet like mange saker som i hele 2016, så tiltakene har virket. I vår og på forsommeren har imidlertid flere enn ønskelig sluttet i Oslo. Helseklage vurderer situasjonen og benytter særskilte virkemidler for å få flere medarbeidere til å jobbe lenger i Oslo.

- Det er avsatt 25 mill. kroner årlig i en tre års periode for å dekke ekstra kostnader ved sammenslåing av flere sekretariater og enheter i Hdir og Helfo til den nye etaten Helseklage, samt flyttingen til Bergen.

- Tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i RNB-2016 øremerket pasientskadeordningen. Beløpet er videreført i 2017. Av praktiske årsaker tar det imidlertid noe tid å ansette nye medarbeidere.

- NPE og Helseklage samarbeidet om utlån av medarbeidere. For en periode på 6 måneder lånte NPE ut 6 erfarne medarbeidere til Helseklage.

Jeg er opptatt av at pasientene må få avgjort sakene sine innen rimelig tid. Det er åpenbart uheldig å måtte vente lenge på en avklaring der en pasient mener å ha blitt påført en skade i helsetjenesten. Det er viktig for pasienten å få avsluttet saken og komme videre – og få det økonomiske oppgjøret som de har krav på.