Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Besvart: 20.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Forslaget om å fjerne ordningen med hvit resept rammer pasienter med ekstrem svangerskapskvalme, hyperemesis gravidarum. Siden kvinner med denne tilstanden ikke tilfredsstiller kravet til «langvarig sykdom», får de ofte ikke kvalmestillende medikamenter på blå resept. Svangerskapsomsorg skal være gratis i Norge.
Vil statsråden sørge for at kvinner med ekstrem svangerskapskvalme fortsatt kan få dekket utgifter til kvalmestillende medikamenter eller vil de rammes av den foreslåtte endringen?

Begrunnelse

Hyperemesis gravidarum er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand for mor og foster. Hyperemesis gravidarum rammer i Norge ca. 1 % av gravide, og innebærer vedvarende kvalme, brekninger og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke. Hyperemesis er hyppigst forekommende mellom 4.-9. svangerskapsuke, 10-20 % har symptomer etter 16. uke. Ved uttalt grad av tilstanden opptrer metabolske forstyrrelser slik som vekttap, dehydrering, ketonuri og elektrolyttforstyrrelser. Tilstanden kan være dødelig uten behandling. Ekstrem svangerskapskvalme, hyperemesis gravidarum, behandles blant annet ved bruk av kvalmestillende medikamenter, for å lindre symptomene og dermed kunne bedre væske- og næringsinntak. Kvalmestillende medikamenter er anbefalt behandling av hyperemesis gravidarum, og medikamentene står beskrevet i behandlingsveilederen til Legeforeningen. Har man hatt hyperemesis i ett svangerskap er det opptil 26 ganger så stor risiko for å få tilstanden ved neste graviditet. Noen av de mest populære kvalmestillende blant de hardt rammede er medisiner med virkestoffet Ondansetron.
Dagsdosen varierer fra 4-32 mg per dag avhengig av grad av tilstanden. Det kan da koste 25-250 kr per dag.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ondansetron er et kvalmestillende legemiddel, som er godkjent til bruk ved profylakse og behandling av kvalme og brekninger forårsaket av cytostatikabehandling og stråleterapi. Det har forhåndsgodkjent refusjon ved blant annet ondartet kreft og ved immunsvikt.
Hyperemesis gravidarum er en potensielt alvorlig tilstand og behandles ofte med kvalmestillende medikamenter. Ondansetron har ofte vært brukt til slikt formål, til tross for at medikamentet ikke har hyperemesis gravidarum som godkjent indikasjon. Det er likevel anbefalt at behandlingen med ondansetron forbeholdes de tilfellene der behandling med visse andre kvalmestillende legemidler ikke har gitt god nok effekt. Datamaterialet på sikkerhet ved bruk under graviditet er noe motstridende.
Søknader om individuell stønad til ondansetron ved hyperemesis gravidarum blir med dagens regelverk avslått med begrunnelse at det ikke er en sykdom som har gått inn i langvarig fase (kronisk sykdom). At en sykdom har gått inn i langvarig fase betyr etter blåreseptforskriften sykdom som vil vedvare livet ut eller i mer enn to år.
Legemidlet er markedsført og reseptpliktig i Norge, og det kan derfor ytes bidrag etter folketrygdloven § 5-22 i dag. I bidragsordningen stilles ingen ytterligere krav om vurdering av prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet eller ressursbruk, og det er heller ikke er krav om kronisk sykdom eller langvarig behandling.
Den delen av bidragsordningen etter folketrygdloven § 5-22 som omfatter reseptpliktige legemidler er jf. Prop. 1 S (2017-2018) foreslått gradvis avviklet. Forslaget innebærer at det fra 2018 ikke ytes bidrag til personer som ikke har fått dekket utgifter etter denne ordningen i 2017, mens de som allerede får bidrag vil bli ivaretatt gjennom en overgangsordning.
Etter at vedtatte endringer i blåreseptforskriften trer i kraft 1. januar 2018 stilles det ikke lenger krav om at sykdommen må være kronisk. Det vil etter denne datoen kunne ytes stønad til legemidler som skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer eller av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom, og der det er behov eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode. Det kan ytes stønad etter individuell søknad (§ 3) for bruk som ikke er omfattet av forhåndsgodkjent refusjon etter § 2, når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet. Det stilles ikke lenger krav om at sykdommen skal være ført opp i sykdomslisten til § 2 eller at sykdommen skal være sjelden for at det skal ytes stønad etter § 3..
For å kunne gi stønad etter individuell søknad for bruk utenfor godkjent indikasjon stilles det krav til at relevante legemidler med godkjent indikasjon er forsøkt og at det foreligger tungtveiende medisinske hensyn som gjør at legemidlet ikke kan benyttes. Disse kravene er en videreføring fra dagens regelverk.
Hyperemesis gravidarum antas å utgjøre risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode, og anses som en potensielt alvorlig tilstand. Hvis behandlende lege vurderer tilstanden som alvorlig og dokumenterer det i en individuell søknad til Helfo, og brukeren har forsøkt relevante legemidler med godkjent indikasjon, vil det kunne danne grunnlag for å yte stønad etter blåreseptforskriften § 3.
Eventuell stønad forutsetter imidlertid også at det foreligger tilstrekkelig god effektdokumentasjon. Helfo vil vurdere effektdokumentasjon ved eventuelle søknader om individuell stønad for ondansetron ved denne tilstanden etter det nye regelverket.