Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:7 (2017-2018) Innlevert: 09.10.2017 Sendt: 09.10.2017 Besvart: 17.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Ruth Grung (A): Mens politi og justisfeltet har de siste årene klart å prioritere arbeidet mot vold og overgrep, registrerer vi at lite har skjedd på helseområdet. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har i skriv datert 18. august 2017 etterlyst avklaring av hvordan sikre nødvendig rettsmedisinsk skadedokumentasjon ved akutte hendelser, arbeidsfordeling mellom helsetjenestenivå og finansiering. Hvordan vil statsråden sikre at de som usettes for vold i nære relasjoner får faglig god oppfølging?
Bent Høie: Ansvaret for voksne utsatt for vold i nære relasjoner omfattes av kommunenes sørge for-ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det som kan håndteres med den kompetanse og kapasitet som den kommunale helse- og omsorgstjenesten besitter, skal løses der. Kompliserte og alvorlige tilfeller, enten det er snakk om sykdom, skade eller vold, hvor kommunenes kapasitet og kompetanse ikke strekker til, skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har styrket flere av kunnskaps- og kompetansesentrene som er etablert for å øke kunnskapen om vold og overgrep de siste årene. Gjennom innføringen av akuttmedisinforskriften har vi gitt føringer om at helsepersonell ved legevakt skal ha gjennomgått kurs i vold- og overgrepshåndtering innen 1. mai 2021. Som oppfølging av Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2014—2017) er det også utviklet et e-læringskurs om vold i nære relasjoner for fastleger. Begge kursene er utviklet av NKLM og tilgjengelig på www.oppvakt.no. Når det gjelder voksne utsatt for seksuelle overgrep, ble ansvaret for overgrepsmottakene fra 1. januar 2016, med bakgrunn i Stortingets vedtak, lagt til de regionale helseforetakene. Dette ble gjort for å sikre tydeligere ansvarsforhold og forutsigbare rammebetingelser. Det er derfor helseforetakene som må sørge for at overgrepsmottakene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. En kartlegging av status for overgrepsmottakene gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i desember 2016 viste at det har skjedd en positiv utvikling og at flere forhold er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Kartleggingen viste også at det er behov for å øke kunnskapen og kompetansen hos helsepersonell både i overgrepsmottakene og i helse- og omsorgstjenesten for øvrig om vold og overgrep generelt og om skadedokumentasjon, prøvetaking, sporsikring og klinisk rettsmedisinsk arbeid i volds- og overgrepssaker. Alle kartlegginger skal peke på forbedringsområder, og jeg er glad for at NKLM er tydelige på at det er behov for å øke kompetansen om vold i nære relasjoner ute i tjenestene. Det er helt i tråd med min oppfatning, og også bakgrunnen for at vi stiller krav om gjennomføring av kurs for ansatte i legevakt og for at vi tilbyr kurs til fastleger, samtidig som en rekke av våre kompetansesentre jobber for å heve kunnskap og kompetanse om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenestene forøvrig. Helsedirektoratet følger også opp arbeidet med å styrke den rettsmedisinske kompetansen i tjenestene. Å utvikle kunnskap og kompetanse i tjenestene tar tid og krever kontinuerlig oppmerksomhet, men jeg deler representanten Grungs utålmodighet. Det er blant annet grunnen til at vi har vært tydelige om tidsfrister for kompetanseheving i legevakt. Jeg vil følge nøye med på utviklingen på dette området fremover.