Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:58 (2017-2018)
Innlevert: 16.10.2017
Sendt: 17.10.2017
Besvart: 23.10.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hva gjør regjeringen for å bidra til at flere innvandrere kan få innpass i det norske arbeidsmarkedet, og hvordan henger denne innsatsen sammen med regjeringens foreslåtte kutt i arbeidsmarkedstiltak?

Begrunnelse

Gjennom Trønder-Avisa mandag 16. oktober blir vi kjent med Perihan Haldorsen og Engin Seker som har brukt rundt ti år på å skaffe seg utdannelse og jobb etter at de kom til Norge. Til sammen har de søkt på 150 jobber, men ikke en eneste gang har de blitt kalt inn til intervju. Dette er to blant mange innvandrere som opplever manglende interesse både fra privat og offentlig sektor. I arbeidet med å skape et arbeidsliv med rom for alle er det viktig å både jobbe med holdninger blant ledere og å stille opp med midler til å sikre flere en mulighet. Et mer inkluderende arbeidsmarked vil dessuten styrke de enkelte virksomhetene og Norges konkurransekraft.
Regjeringen skriver i Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon at

«Flere av flyktningene som kom til Norge i 2015 deltar i eller er i ferd med å avslutte introduksjonsprogram, og vil kunne ha behov for arbeidsmarkedstiltak i 2018.»

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen vil legge til rette for at flere innvandrere kan delta i arbeidslivet. Arbeid er viktig for integrering og selvforsørgelse, det kan styrke fellesskapet og sikre en bærekraftig velferdsutvikling.
Etter en periode med svak økonomisk vekst og høy ledighet i enkelte næringer er norsk økonomi nå i bedring. Sysselsettingen øker og ledigheten er på vei ned. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken må tilpasses utviklingen på arbeidsmarkedet. I lys av bedre utsikter i arbeidslivet, foreslår regjeringen nå en forsiktig reduksjon i antall tiltaksplasser for ledige i 2018. Samtidig opprettholder vi et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Den foreslåtte bevilgningen for neste år vil beregningsteknisk gi rom for om lag 73 000 tiltaksplasser totalt.
Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å styrke den enkeltes mulighet til å få eller beholde arbeid. Ledigheten har gått ned for de fleste innvandrergrupper det siste året, men er fortsatt høyere for innvandrere enn i befolkningen for øvrig.
Innvandrere fra land utenfor EØS skal prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Tall fra Statistisk sentralbyrå 2. kvartal 2017 viser at om lag 44 prosent av de ledige som deltar på tiltak, er innvandrere. Arbeids- og velferdsetaten disponerer en bred vifte av tiltak som skal møte ulike behov for arbeidsrettet bistand. Lønnstilskudd kan gi økt sannsynlighet for ansettelse ved å redusere arbeidsgivers risiko, opplæring skal kvalifisere til ledige jobber og arbeidstrening kan bl.a. gi arbeidssøkeren relevant arbeidserfaring. I tillegg er tett oppfølging viktig.
I 2015 kom et høyt antall asylsøkere til Norge. Flere av de som fikk oppholdstillatelse er nå i gang med introduksjonsprogram i kommunene, og vil trolig melde seg på arbeidsmarkedet i 2018 og 2019. De siste årene er viktige grep tatt i integreringspolitikken. Flyktninger skal få kartlagt sin kompetanse tidligere, og flere skal følges opp gjennom tilbud om yrkes- og karriereveiledning i mottak. Introduksjonsprogrammet skal i større grad arbeidsrettes, og det åpnes for økt bruk av ordinær skole/utdanning i programmet. For innvandrere som skal bo i Norge, er det avgjørende å beherske norsk.
Viktige tiltak som skal kvalifisere og tilrettelegge for økt deltakelse i arbeidslivet er iverksatt, men for å lykkes, er vi avhengige av at arbeidslivet gir innvandrerne en sjanse. Partene i arbeidslivet kan her spille en viktig rolle. I mai 2016 undertegnet myndighetene og partene i arbeidslivet en samarbeidserklæring for å få til raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet. Det er viktig å følge opp dette arbeidet fremover.
Staten er selv en viktig arbeidsgiver. For å øke mangfoldet i arbeidsstokken, er statlige virksomheter som utlyser en stilling pålagt å innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju dersom vedkommende er kvalifisert. Både innenfor offentlig og privat virksomhet bør det tilrettelegges for gode rekrutteringsprosesser som sikrer nødvendig kompetanse og motvirker urimelig forskjellsbehandling.
Regjeringen er opptatt av å øke sysselsettingsandelen. Vi vil skape flere jobber og få flere personer i arbeid. Jeg kan derfor forsikre representanten Grande om at innsats som kan bidra til å gi utsatte grupper økt innpass i det norske arbeidsmarkedet, vil bli opprettholdt i tiden framover.