Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:65 (2017-2018)
Innlevert: 17.10.2017
Sendt: 17.10.2017
Besvart: 26.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for om det er planlagt arbeid med forenklingsprosesser innen søknads -og klageprosesser i helse og omsorg som gagner pasientene mest og vil statsråden vurdere om for eksempel en opprettelse av et regelråd innen helse og omsorg etter modell fra næringslivet kan bidra til mindre byråkrati og gjøre det enklere for pasientene?

Begrunnelse

Denne regjeringen gikk til valg på å fornye og forenkle Norge. Forenkling og effektivisering er i god gang på mange områder innen helse, men fortsatt er det viktige områder som gjenstår. Flere offentlige instanser som Pasientombudet og Forbrukerrådet forteller om tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende om opplevelser av massivt og vanskelig lovverk, tungvinte søknads - og klageprosesser med omfattende søknadsskjema til blant annet Helfo, NAV Hjelpemidler og Pasientreiser. Sistnevnte er på hele 4 sider. Ved klagesaker blir hovedansvar for å skaffe tilveie alle nødvendige dokument lagt til pasienten selv eller dens pårørende. For ikke å snakke om ventetider på opptil flere år. Slik kan det vel ikke være?
Det er vel ikke den som er syk som skal bruke tid og krefter på å få den helsehjelpen en har behov for. I mitt hode – og hjerte blir det feil.
Ettersom jeg forstår har det vært jobbet med forenkling av saksbehandlingen – men da sett fra saksbehandlers ståsted. For veldig mange pasienter oppleves ikke disse prosessene som forenklede. Næringssektor ble det i 2015 opprettet et regelråd med oppgave om å hindre at nye lover og regler for bedriftene blir mer tyngende enn det som er nødvendig. Dette burde kanskje vært noe å prøve innenfor helse og omsorgsområdet også slik at man fjerner tidstyver og forenkler for den enkelte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som kjent er jeg opptatt av å skape pasientens helsetjeneste. Dette innebærer også at søknads- og klageprosesser innen helse- og omsorgstjenesten skal være forståelige, lett tilgjengelige og effektive for pasienter og pårørende.
En viktig milepel i arbeidet med å forenkle søknadsprosesser for rettigheter etter folketrygden ble nådd med innføringen av automatisk frikort tak 1. Fra 1. januar 2017 ble også frikort tak 2-ordningen automatisert. Alle godkjente egenandeler rapporteres nå automatisk inn til Helfo, fra behandlere og tjenesteytere, og frikortene sendes til brukeren så snart frikorttaket er nådd. En automatisert ordning forenkler og effektiviserer arbeidet i forvaltningen, det gir en bedre brukeropplevelse og flere får det frikortet de har krav på.
Helseportalen helsenorge.no er en viktig brikke for å utvikle "pasientens digitale helsetjeneste" med løsninger som gir pasienter og brukere en enklere hverdag. Nye tjenester utvikles kontinuerlig og forenkler kontakten pasientene har med helsetjenesten. For eksempel kan pasienter i Helse-Vest logge inn for å se og endre sine egne sykehusavtaler. Innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord har fått tilgang til egen sykehusjournal.
Innenfor pasientreiser ble søknadsprosessen for dekning av reiseutgifter betydelig forenklet i 2016 med en ny tjeneste på helseportalen. Pasientene kan som følge av endringen nå sende inn en elektronisk søknad i stedet for å sende papirkvitteringer i posten. Kravet til dokumentasjon er redusert ved at løsningen selv regner ut reiseavstanden fra pasientens hjem til behandlingssted og ved at pasienten ikke lenger trenger å legge ved oppmøtebekreftelse. Pasientene får raskere svar og helsetjenesten bruker mindre tid på saksbehandling. Pasientreiser HF opplyser at 6 av 10 søknader sendt inn i september 2017 er elektroniske. De oppgir videre at 8 av 10 som søker elektronisk er fornøyd eller svært fornøyd.
I tillegg har store deler av klagebehandlingen på helse- og omsorgsfeltet siden 2016 vært samlet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Formålet med å samle klagebehandlingen til ett organ er blant annet å effektivisere og forenkle klagebehandlingen.
Regjeringen har også oppnevnt et utvalg (Tvangslovutvalget) som skal foreslå modernisering av tvangsregelverket innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette regelverket fremstår i dag som uoversiktlig for både pasienter og behandlere. Utvalget skal foreslå endringer som møter behovene i dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Det nye regelverket skal støtte opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Utvalget er blant annet bedt om å se på klageordningene.
Jeg ønsker en lovgivning som tar utgangspunkt i pasientens og brukerens behov. Likevel tror jeg ikke at et regelråd på dette området vil føre til slik forenkling eller mindre byråkrati. Jeg tror heller det er mer effektivt at hensynet til pasienter, brukere og pårørende tas med i alt regelverksarbeid og i etatsstyringen av institusjoner som forvalter søknads- og klageprosesser i helse- og omsorgstjenesten. Dette er noe jeg er opptatt av og passer på.
Ved innføring av nytt regelverk er jeg også opptatt av å være bevisst på om dette kommer pasientene til gode. Noen ganger kan det for eksempel være grunn til å vurdere om bruk av andre virkemidler enn nye regler vil være mer hensiktsmessig for å oppnå det samme formålet.