Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:67 (2017-2018)
Innlevert: 17.10.2017
Sendt: 17.10.2017
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.10.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Forvaltningen av de umyndiges midler er strengt regulert og forutsetter at de plasseres i bank, noe som gir en avkastning som reduserer pengenes verdi.
Vil statsråden åpne for at denne type midler kan forvaltes på andre måter f.eks. SPU eller tilsvarende som kan gi en avkastning som kan bidra til å opprettholde pengeverdien, og vil statsråden åpne for at midler som er utbetalt som erstatning til en person som er umyndiggjort pga. skade påført på sykehus kan brukes til kjøp av tomt og oppføring av ny tilpasset bolig?

Begrunnelse

Staten ved fylkesmennene forvalter milliardbeløp på vegne av umyndige. Gjennom plassering i bank, risikerer den umyndige at pengene man disponerer taper i verdi. Det finnes andre måter å forvalte pengene på som både ivaretar ansvarlig pengeplassering med lav risiko og som samtidig kan ivareta pengenes verdi på en bedre måte enn å plassere dem i bank. For en person som er ufør hele livet kan fort store verdier bli betydelig redusert gjennom kun plassering i bank. Det er derfor behov for å klargjøre regelverket med hensyn til hvilke muligheter det er for andre typer ansvarlig pengeplassering på vegne av en umyndig person enn hva man oppnår gjennom plassering i bank.
Når personer blir umyndiggjort på grunn av alvorlig hjerneskade som følge av feil fra sykehusets side og på denne bakgrunn får tilkjent erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning på et betydelig beløp, vil det være behov for å finne løsninger i hverdagen som kan gi en slik person et mest mulig verdig liv gjennom best mulig tilpassede boløsninger. Det vil da være behov for å kunne bruke noe av den tilkjente erstatningen for å gi den sterkt funksjonshemmede en ny tilpasset og sterkt forbedret boløsning.
Strenge regler for forvaltning av skade erstatnings penger kan synes å vanskeliggjøre bruk av penger til boligformål. I stedet blir resultatet at man må bo i en dårligere tilpasset bolig og får en ytterligere forverret livskvalitet. Det er spesielt viktig at mennesker som har opplevd den type tragiske hendelser som utløser store erstatninger pga. feilgrep fra det offentlige helsevesen og som har gjort dem sterkt fysisk og psykisk skadet, kan få muligheter til å disponere egne penger til en bolig som kan gi dem en best mulig livskvalitet.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Innledningsvis vil jeg nevne at begrepene «umyndig» og «umyndiggjort» ble erstattet i lovverket med virkning fra 1. juli 2013. Jeg understreker for ordens skyld også at en voksen som har fått opprettet vergemål, men som ikke er fratatt den rettslige handleevnen, har den rettslige handleevnen sin i behold selv om han eller hun har behov for verge. Vedkommende kan selv foreta rettslige handlinger og råde over midlene sine der han eller hun er i stand til det.
Reglene om forvaltning av midler for personer med verge er begrunnet i ønsket om å bidra til en trygg forvaltning for mindreårige og voksne som ikke kan ivareta dette selv.
Et viktig mål ved valg av forvaltningsmodell er at det kan tilbys en kostnadseffektiv og god forvaltning av midlene. Det er dessuten en absolutt forutsetning at midlene plasseres med tilstrekkelig sikkerhet. Videre er det et mål at de vergetrengende gis samme behandling og avkastning uavhengig av hvor de bor. Det er også et mål at en person med verge (minst) skal oppnå en økonomisk nøytral avkastning, slik at personen ikke har økonomisk tap som følge av forvaltningen. Det er imidlertid ikke et mål at forvaltningsmodellen skal gi betydelig bedre resultater enn andre former for forvaltning.
I forbindelse med utarbeidelsen av vergemålsloven 2010 vurderte departementet alternative modeller for forvaltning av vergetrengendes midler, også muligheten for forvaltning i fond. Basert på blant annet en vurdering fra rådgivningsfirmaet Gabler Wassum AS og en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Finansdepartementet, Folketrygdfondet og Justisdepartementet, konkluderte departementet med at det ikke var tilstrekkelige grunner til å foreslå forvaltning i offentlige fond i stedet for vergemålslovens løsning med forvaltning i bank. For nærmere detaljer vises det til Prop. 46 L (2012-2013).
Jeg kan imidlertid opplyse om at vi vurderer om det kan være hensiktsmessig å heve grensen for når fylkesmannen skal forvalte finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål fra 2G til 4G.
Vergemålslovgivningen legger til rette for at midler som er utbetalt som erstatning til en person under vergemål og forvaltes av fylkesmannen, kan brukes til erverv av fast eiendom der dette er til det beste for vedkommende selv. Ervervet vil kreve fylkesmannens samtykke. Ved vurderingen av om samtykke skal gis eller ikke, foretas det en bred skjønnsmessig vurdering av hva som er i personens interesse over tid. Sentrale momenter vil blant annet være om vedkommende selv vil ha behov for eiendommen, den økonomiske situasjonen og hvilken type eiendom det er aktuelt å kjøpe.
Etter en konkret vurdering, kan det gis samtykke til å benytte erstatningsutbetalinger til boligtilpasning eller erverv av en tilpasset bolig. Samtykke blir ofte gitt, ikke minst i de tilfellene hvor erstatningen også er ment å dekke slike utgifter. Sistnevnte er imidlertid ikke et vilkår. Samtykke har også blitt nektet, for eksempel i tilfeller hvor det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet for at vedkommende kan få bo i den tilpassede boligen i fremtiden. Jeg mener at dagens regelverk her er hensiktsmessig.