Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:75 (2017-2018)
Innlevert: 17.10.2017
Sendt: 18.10.2017
Besvart: 25.10.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Har statsråden grunn til å tro at tendensen med kostnadsoverskridelser og kvalitetsfeil på utbygginger på norsk sokkel beskrevet av Rystad Energy fremdeles gjelder for utbygginger som nå ligger til behandling, og hva gjør statsråden for å sikre et realistisk kostnadsbilde i Stortingets beslutningsgrunnlag for behandling av utbyggingene, og hva mener statsråden er årsaken til at det er de internasjonale selskap oljeselskapene som står for de verste prosjektene, med dødsfall og størst overskridelser?

Begrunnelse

En gjennomgang gjort av Rystad Energy omtalt i Teknisk Ukeblad 17. oktober 2017 konkluderer med at oljeplattformer som de siste årene er bygget ved asiatiske verft har fått en 75 prosents høyere sluttregning enn plattformer som bygges i Norge, og i tillegg flere forsinkelser og flere kvalitetsfeil. Staten tar nær all kostnad ved utbygging av disse prosjektene, ved at utgifter for kostnader gir fradrag i skatt for eierne av lisensen.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Dette betyr at myndighetene regulerer sektoren ved å sette helhetlige, klare og forutsigbare rammer. Aktørene i næringen som har mest kunnskap, kompetanse og informasjon om muligheter og utfordringer i sine prosjekter, forestår den daglige virksomheten. Dette gjør de under de rammene myndighetene har satt. Det er således de ulike rettighetshavergruppene som samlet er ansvarlig for beslutninger om leting, utbygging og drift på norsk sokkel, herunder anbudstildelinger ved nybygg. Selv om det finnes noen fellesfaktorer for utbyggingsprosjekter som ikke har blitt gjennomført i henhold til opprinnelig plan, er årsaksforklaringen sammensatt og ulik for hvert enkelt prosjekt. Utbyggingsprosjekter på sokkelen står overfor en rekke usikkerhetsfaktorer av blant annet geologisk, teknologisk, prosjektgjennomføringsmessig og markedsmessig art som rettighetshaverne må forholde seg til. Også i driftsfasen er det flere forhold som påvirker hvor lønnsomt et utbyggingsprosjekt viser seg å bli til slutt. Dette er forhold som oljepris og driftskostnader i løpet av produksjonsperioden og hvor mye ressurser som blir realisert før nedstengning. Rettighetshaverne etablerer en utbyggingsløsning og en gjennomføringsplan som de fatter utbyggingsbeslutning basert på. I sin plan for utbygging og drift (PUD) som sendes inn til myndighetene legger de blant annet fram sine vurderinger av prosjektets kostnader og inntekter over feltets levetid. Kostnadsanslagene i PUD har et usikkerhetsspenn på +/- 20 prosent. Oljenæringen er global. Store prosjekter omfatter svært mange leverandører og omfattende leveransekjeder som inkluderer bedrifter både i inn- og utland. Dette gjelder utbyggingsprosjekter på norsk sokkel og ellers i verden. Det er en konsekvens av internasjonal arbeidsdeling og spesialisering. Denne kompleksiteten stiller store krav til alle involverte selskaper og kan best håndteres av de selskapene som investerer i prosjektene. Kapasiteten globalt i de ulike deler av leveransekjeden varierer. I mange deler av kjeden er kompetansen og infrastrukturen spesialisert, slik at det er begrenset både global og lokal kapasitet. Dette sammen med den internasjonale arbeidsdelingen gjør at det er viktig at norskbaserte leverandører kan konkurrere internasjonalt, og at norske utbygginger bruker internasjonale leverandører når det er best. Effektiv og rettferdig konkurranse om oppdrag på norsk sokkel både styrker norsk leverandørindustri lokalt og globalt, og legger til rette for størst verdiskaping på norsk sokkel. Oljedirektoratet (OD) gjennomførte i 2013 en analyse av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel. De konkluderte med at de fleste prosjektene på norsk sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor usikkerhetsspennet som er angitt i PUD. Direktoratet viste videre i sin rapport fra 2013 til at forskning på gjennomføring av store prosjekter innen andre industrigrener (transportsektor, forsvarsprosjekter etc.) viser at store prosjekter generelt ofte opplever store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Direktoratet konkluderte videre i analysen med at overskridelser i store, kompliserte prosjekter ikke er et særnorsk fenomen.
OED rapporterer årlig i budsjettproposisjonen til Stortinget om utviklingen i utbyggingsprosjektene på norsk sokkel. De fleste prosjektene som nå er under utbygging eller er satt i produksjon siden 1. august 2016 har utbyggingskostnader innenfor usikkerhetsspennet gitt i PUD. Innhentede tall fra de ulike operatørene viser at 14 av 17 prosjekt har kostnadsanslag innenfor usikkerhetsspennet. Sett under ett er anslaget for prosjektene 4 prosent lavere per i dag enn antatt ved innlevering av utbyggingsplanen, jf. Prop. 1 S (2017-2018) for Olje- og energidepartementet (OED).
I Prop. 114 S (2014-2015) "Norges største industriprosjekt – Utbygging og drift av Johan Sverdrup feltet med status for olje- og gassvirksomheten" varslet departementet at oppfølgingen av utbyggingsprosjekter ville bli styrket for å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter.
En sentral del av myndighetenes oppgave er å bidra til at rettighetshaverne fatter beslutninger på et godt beslutningsgrunnlag. I juni 2017 publiserte OED og Arbeids- og sosialdepartementet en revidert veileder til utarbeidelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). I den oppdaterte versjonen tydeliggjøres krav til alle rettighetshavere i utbyggingsprosjekter om å sikre en robust planlegging og gjennomføring av olje- og gassprosjektene. Sentrale elementer i planleggingsprosessen tydeliggjort og styrket, inkludert blant annet dokumentasjonskrav i planleggingsfasen, oppfølging av prosjekter under utbygging og involvering av partnerne i utvinningstillatelsen – den såkalte påseplikten. Viktigheten av påseplikten trekkes spesielt fram i veilederen. Påseplikten gir rettighetshaverne i en utvinningstillatelse et særskilt ansvar for å delta aktivt i prosjektutviklingen sammen med operatøren.
Når det gjelder beregninger og påstander i den studien spørsmålsstilleren henviser til, så har departementet ikke innsyn i disse. Rapporten er ikke tilgjengelig for offentligheten, heller ikke for departementet.