Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:79 (2017-2018)
Innlevert: 18.10.2017
Sendt: 18.10.2017
Besvart: 24.10.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva gjør statsråden for at disse bedriftene unngår utestengelse fra et marked de tidligere hadde tilgang til?

Begrunnelse

Fram til nå har den sentrale godkjenningsordningen for maskinentreprenører lagt vekt på realkompetanse sammen med formell kompetanse. Ved innstrammingen av ordningen departementet foretok 1. januar 2016, har mange maskinentreprenører fått problemer med sine sentrale godkjenninger. Dette skyldes at den sentrale godkjenningsordningen nå stiller krav om teknisk fagskole eller ingeniør hvor det tidligere var fagbrev. Overgangsordningen som skulle avhjelpe innstrammingen fungerer heller ikke tilfredsstillende. Mange maskinentreprenører har derfor ikke lenger tilgang til oppdrag de hadde tidligere.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Den sentrale godkjenningsordningsordningen er en frivillig ordning som er åpen for alle norske og utenlandske foretak som driver med søknadspliktige arbeider etter plan- og bygningsloven. Det at ordningen er frivillig, betyr at foretak ikke er nødt til å ha sentral godkjenning for å kunne ha ansvar i den enkelte byggesak. Det er ikke adgang for det offentlige å stille krav om at foretak har sentral godkjenning i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det er heller ikke tillatt å kreve at foretak har sentral godkjenning for å kunne få tillatelser etter annet regelverk. Slike krav vil kunne være i strid med blant annet tjenesteloven, som gjennomfører EUs tjenestedirektiv.
En av utfordringene Maskinentreprenørenes Forbund har tatt opp, er at en del av deres medlemmer ikke får sentral godkjenning på samme nivå som tidligere. En konsekvens av dette har, etter det jeg har fått opplyst, vært at enkelte opplever å gå glipp av oppdrag fordi oppdragsgivere stiller krav om sentral godkjenning i høyere tiltaksklasser enn det arbeidet reelt sett krever.
Kvalifikasjonskravene som begynte å gjelde fra 1. januar 2016, bestod i at en tabell med oversikt over krav til utdanningsnivå og praksis, som tidligere lå i veiledning til forskriften, ble flyttet over til forskriften. Det ble ikke gjort noen endringer i selve innholdet i kravene. Flyttingen av tabellen fra veiledning til forskrift var kun ment som en tydeliggjøring, for å sikre likebehandling av norske foretak og foretak innen EØS-området. Det var ikke meningen å stille strengere eller mildere kvalifikasjonskrav til foretakene. Kravet til utdanning og praksis for utførende foretak, deriblant maskinentreprenører, har vært uendret siden 1997.
For mange foretak kom likevel tydeliggjøringen av kravene overraskende på, og for enkelte fikk dette også uheldige konsekvenser. Det kan ha sammenheng med at godkjenningsordningen før 2016 hadde praktisert kvalifikasjonskravene noe mer lempelig enn det regelverket åpnet for. Da jeg ble klar over konsekvensene forskriften hadde fått for enkelte foretak, sørget jeg for at det raskt kom på plass en overgangsordning for å avhjelpe situasjonen. I praksis betyr overgangsordningen at foretak med formell utdanning på fagbrevnivå likevel kan få innvilget sentral godkjenning i høyere tiltaksklasse med bakgrunn i realkompetanse. Overgangsordningen innebærer at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, kan vurderes etter kvalifikasjonskravene slik disse ble praktisert før 1. januar 2016. Dette innebærer at foretakets realkompetanse tillegges vekt sammen med formell kompetanse.
Parallelt med innføringen av overgangsordningen ba departementet Direktoratet for byggkvalitet om å utrede mer varige løsninger på kvalifikasjonskravsutfordringen, og å gå i dialog med næringen. Direktoratet har mottatt innspill fra både arkitekt- og rådgiverbransjen, Byggmesterforbundet og Byggenæringens Landsforening. Direktoratet arbeider med å ferdigstille forslag til nye kvalifikasjonskrav med sikte på høring i nær fremtid.
Det er viktig at den sentrale godkjenningsordningen har troverdighet. Praktiseres ordningen for lempelig, vil det undergrave tilliten til ordningen på lang sikt. Jeg mener derfor at klare og tydelige kvalifikasjonskrav er viktig. Krav til utdanningsnivå er også noe byggenæringen selv er opptatt av. Jeg viser blant annet til rapporten "Enkelt å være seriøs", hvor næringen er tydelig på at det må stilles krav til både relevant utdanning og relevant praksis for å kunne få sentral godkjenning.
Klare krav bidrar til å sikre likebehandling og forutsigbarhet, noe som også vil gjøre det lettere å legge til rette for digitalisering av regelverket. Dette vil igjen bidra til mer effektiv saksbehandling til fordel for foretakene og samfunnet for øvrig.