Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:87 (2017-2018)
Innlevert: 19.10.2017
Sendt: 20.10.2017
Besvart: 07.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Når mener statsråden vi vil ankomme fremtiden?

Begrunnelse

Nordmenn forventer et digitalt og kommuniserende offentlig helsevesen. Hvis ikke den offentlige helsetjenesten holder tritt med utviklingen og leverer på det nivået befolkningen forventer, kan det oppstå et digitalt og medisinsk klasseskille i norsk helsetjeneste. De som har råd og tilstrekkelig digital kompetanse vil betale av egen lomme for helseløsninger på mobil og nett. På sikt utfordrer dette fellesskapets helsetilbud. Skal vi bevare en sterkt felles helsetjeneste, må det offentlige følge med i timen.
I en pressemelding utsendt i forbindelsen, er statsråden sitert på:

«I fremtiden skal det være like enkelt, sikkert og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.»

Når vi snakker om e-helsesatsinger i Norge snakker Høyre ofte om fremtiden. Men e-helse og digitale løsninger er her allerede. Det svenske selskapet Min Doktor vant nettopp Nordic Startup Awards, det norske selskapet Diffia var nominert til beste helse tech startup, KRY har gryteklare løsninger som kan gjøre helsetjenesten bedre og mer tilgjengelig, og vi ser at nyetablerte Dr. Dropin utfordrer den tradisjonelle måten legevakt og fastleger yter helsehjelp og service på. Teknologi som registrerer og responderer på helsedata er allerede godt etablert i det norske markedet.
Når pasienter tar med disse resultatene til fastlegene, har de per nå ikke retningslinjer eller grunnlag for å vurdere hvorvidt dette skal tas i bruk eller ikke. Samtidig som denne utviklingen løper av gårde, sendes fremdeles pasientinfo med fax og gravide bærer helsekortet på papir i veska.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Kjerkol spør om når vi vil ankomme fremtiden, og utdyper spørsmålet med at vi ofte snakker om fremtidens e-helseløsninger, samtidig som det allerede finnes mange slike løsninger i bruk.
Sammenlignet med andre sektorer som for eksempel bank og reisebyråer, har ikke helsetjenesten alltid vært like raske med å utnytte de muligheter som teknologien gir oss. En av grunnene til dette er at helsesektoren består av mange aktører som hver har et selvstendig ansvar for å anskaffe og drifte sine IKT-løsninger. Helsetjenesten i Norge var tidlig ute med å ta i bruk IKT. Løsningene har gjennom mange år fått utvikle seg ulikt, og denne teknologiske arven har gjort det det krevende å skape enhetlige løsninger.
Jeg har derfor tatt grep for en bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen helsetjenesten. Et viktig tiltak var opprettelsen av Direktoratet for e-helse i 2016. Direktoratet skal sørge for samordning, felles prioriteringer og tydeligere nasjonale beslutninger. Dette gir oss bedre muligheter for å etablere gode og sikre e-helsetjenester til det beste for pasienter, innbyggere og helsepersonell.
Direktoratet for e-helse jobber blant annet med det langsiktige målet om én innbygger – én journal. Målet er en felles løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon som skal sørge for at pasientinformasjon følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Dette vil effektivisere samhandlingen mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten, og fjerne behovet for at pasienten selv er budbringer eller at journalen sendes med fax. Regjeringen har pekt på Helseplattformen i region Midt-Norge som en egnet region for utprøving av det nasjonale målbildet. Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Midt-Norge er i gang med en felles anskaffelse.
Direktoratet har også ansvaret for eksisterende tjenester, slik som den nasjonale helseportalen – helsenorge.no. Helseportalen er vårt viktigste grep for at innbyggerne skal oppleve én samlet helsetjeneste på nett.
Helseportalen gir oss stadig flere tjenester og bidrar til økt digitalisering av helsetjenesten.
Et eksempel er en ny tjeneste for digital dialog med fastlegene som nå testes ut av over 100 legekontorer. Tjenesten innebærer at pasienter kan logge seg inn på helseportalen og ha en sikker kommunikasjon med sin fastlege, starte e-konsultasjon, utføre fornyelse av resepter, bestille timer, etc. Det gir bedre utnyttelse av både pasientens og legens tid. Et annet eksempel er at helseportalen gir innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord tilgang til å se egen sykehusjournal. I Vest kan også innbyggerne se og endre sine egne sykehusavtaler. Et tredje eksempel er en ny tjeneste for refusjon av pasientreiser som innebærer at pasientene slipper å samle kvitteringer i tykke bunker og sende dem i posten. 6 av 10 søknader er nå elektroniske. Vi ser at nye tjenester bidrar til å øke bruken av den nasjonale helseportalen. Nå i september var det registrert nesten 1,6 millioner besøk. Det er over 350 000 flere enn i september i fjor.
Velferdsteknologiprogrammet, og spesielt den delen som gjelder avstandsoppfølging, vil gi nærmere svar på hvordan data og målinger i pasientens eget hjem kan sammenstilles og behandles i primærhelsetjenesten. Avstandsoppfølgingsoppdraget skal avsluttes høsten 2018, hvor vi vil få anbefalinger fra Helsedirektoratet.
Direktoratet for e-helse utreder på sin side en IKT-arkitektur som sikrer at pasientens egne data kan fanges opp og gjøres tilgjengelig for videre behandling i helse- og omsorgstjenestene. Direktoratene samarbeider tett i dette arbeidet. Den nasjonale helseregisterstrategien fra 2010 er fra 2017 fulgt opp gjennom helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse. Et av tiltakene som er til vurdering er en helseanalyseplattform som skal gjøre data fra helseregistre, medisinske kvalitetsregistre og andre kilder tilgjengelig for analyse på tvers av de ulike kildene.
Slike analyser vil ikke primært være del av selve pasientbehandlingen (helsehjelpen), men helseanalyseplattformen vil legge til rette for enklere og sikrere måter å drive forskning og analyse på.
Som representanten Kjerkol påpeker så finnes det private leverandører som leverer produkter og tjenester som kan bidra til å gjøre helsetjenesten bedre og mer tilgjengelig.
Det er bra. Gode og innovative leverandører, både norske og internasjonale, er viktige for å utvikle, innføre, drifte og forvalte helsetjenestens digitale løsninger.
Men det viktigste er at den offentlige helsetjenesten holder tritt med utviklingen og bidrar til å levere tjenester på det nivået befolkningen forventer, enten det gjelder tjenester på helseportalen eller andre viktige IKT-løsninger.
I likhet med representanten er jeg opptatt av "pasientens digitale helsetjeneste" med løsninger som gir pasienter og brukere en enklere hverdag. IKT og e-helseløsninger er helt nødvendig for å løse helsetjenestens utfordringer både på kort og lang sikt. Derfor må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi jobber med å finne løsninger på dagens behov, samtidig som vi planlegger for den fremtiden vi har litt lenger fremfor oss.
Jeg mener derfor at vi allerede er på god vei inn i fremtiden.