Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:95 (2017-2018)
Innlevert: 19.10.2017
Sendt: 20.10.2017
Besvart: 27.10.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barn i Norge ikke risikerer å bli avlyttet eller sporet av fremmede gjennom bruk av smartklokker eller lignende produkter?

Begrunnelse

Smartklokker med alvorlige sikkerhetsbrister som enkelt kan hackes og overtas blir solgt til norske forbrukere. Barns klokker kan bli avlyttet og spores av fremmede og personvernvilkårene er i tillegg svært dårlige. Produkter som selges i norske butikker kan altså sette barna våre i fare, fordi de ikke blir kvalitetssikret av butikkjedene.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Anvendelse av ny teknologi representerer positive muligheter, men også utfordringer for oss alle som forbrukere. Digital teknologi, og spesielt det som omtales som tingenes internett, legger til rette for å utnytte personopplysninger og brukerdata - for eksempel med sikte på individuelt tilpassede tjenester eller personlig rettet markedsføring. Dette legger press på personvernet. Når produktutviklingen i tillegg akselererer, stimulert av mulighetene teknologien åpner, er det spesielt viktig å ha oppmerksomhet også på sikkerhet og risikoaspekter ved nye produkter. Et produkt som er koblet til nett kan i prinsippet, dersom det er dårlig sikret, gi åpning for at utenforstående kan hente ut informasjon eller på en illegitim måte kommunisere med brukeren. Dette er selvfølgelig spesielt alvorlig når brukerne er barn. Fra tidligere er det pekt på at digitale produkter og tjenester gjennomgående markedsføres med kompliserte og dels ubalanserte avtalevilkår.
Dette er bakgrunnen for at jeg har gitt økonomisk støtte til Forbrukerrådet for å foreta testing av noen nett-tilkoblede produkter for barn, ved å se nærmere både på hvordan personrelaterte opplysninger utnyttes, på markedsføring og avtalevilkår, og på ulike risikoaspekter ved produktene. Den siste testen som ble presentert nå i oktober tar for seg såkalte GPS-klokker, og resultatene er alvorlige. Blant annet er det avdekket, slik det vises til i spørsmålet, at flere av klokkene åpner mulighet for at utenforstående relativt enkelt kan foreta både sporing og avlytting.
Første skritt har altså vært å dokumentere og illustrere problemene. Den oppmerksomhet som Forbrukerrådets rapport har vakt, blant annet i media, har medvirket til at mange forbrukere – og ikke minst foreldre – i større grad er blitt klar over risikoen ved slike produkter, og forhåpentlig har skjerpet sin aktsomhet.
Jeg forventer videre at de som markedsfører og selger disse produktene følger regelverket og tar brukernes sikkerhet på alvor. Forbrukerrådet har innkalt noen av butikkene som har solgt de aktuelle klokkene til en rundebordskonferanse i november, der også departementet vil stille. For øvrig er det å håpe at medieoppmerksomheten rundt saken bidrar til større ansvarlighet generelt blant de som importerer og selger produkter av denne typen, og da særlig til barn.
GPS-klokkene og problemstillingene som er trukket frem i rapporten fra Forbrukerrådet blir også vurdert av de respektive tilsynsmyndighetene ut fra regelverket for blant annet markedsføring og avtalevilkår, for personvern, og for sikkerhet. Forbrukerrådet har sendt klage til Datatilsynet og Forbrukerombudet om det de mener er alvorlige forhold knyttet til tre av klokkene. Så langt har Forbrukerombudet konkludert med at reklamen for tre av produktene bryter markedsføringsloven på en rekke områder, og har kalt selskapene som står bak disse inn til et møte.
Markedet for denne typen produkter er internasjonalt; selv om merkenavn kan variere, gjenfinnes samme produkter eller komponenter ofte i en lang rekke land. Det relevante regelverket er også i stor grad harmonisert på europeisk nivå. Dette kan tale for at oppfølging fra myndighetssiden bør koordineres internasjonalt. Forbrukerrådet opplyser at flere forbrukerorganisasjoner i Europa og USA vil følge opp funnene både ovenfor sine myndigheter og på EU-nivå. Det som handler om sikkerhet i tingenes internett er for øvrig så vidt teknisk at det er naturlig å tenke at regelverk må utfylles av spesifikke krav i standarder, bransjenormer eller lignende.
Jeg vil vurdere mulighetene for oppfølging nærmere, og vil fortsette å sette denne typen problemstillinger høyt på dagsorden, og å arbeide for å ivareta forbrukernes – og særlig barnas – sikkerhet og øvrige interesser på best mulig måte. Blant annet vil temaet bli drøftet i stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk, som regjeringen i høstens budsjettproposisjon har varslet at den vil legge frem.