Ole André Myhrvold (Sp): I forbindelse med at det er påvist skrantesjuke på rein i Nordfjella og hjortevilt (elg) i Trøndelag har det vært spekulert i om smittekilden kan være importert hjorteurin.
Innføres det organisk materiale (f.eks. amerikansk hjorteurin) til Norge som er en potensiell smittekilde til skrantesjuke, eller har departementet andre teorier for hvordan sykdommen har kommet til Norge og spredd seg blant hjortedyr i her?
Begrunnelse
I mars 2016 ble skrantesjuke (CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella på Hardangervidda. Dette er det det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa.
Under overskriften «Importert urin fra hjort mulig CWD-årsak» uttaler Gunnar Hynne, seniorinspektør og veterinær i Mattilsynet, til avisa Sør-Trøndelag 08.09.16 at det
«har pågått import av hjorteurin fra USA, der sykdommen i enkelte områder har vært utbredt i ca. 50 år. Import av urin fra hjort gjøres for å lokke hunndyr, og når vi vet at urin er smitteførende, er det i hvert fall ingen teori som er mer sannsynlig».
Dyrene smittes gjennom opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføring skjer gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Smittede dyr skiller ut prioner gjennom avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn.
Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen. Sykdommen har alltid dødelig utgang.
Som kjent er det som følge av smittede dyr i Nordfjella besluttet å slakte hele villreinstammen. CWD er dermed å anse som en svært alvorlig sykdom med store konsekvenser, animalske så vel som økonomiske.