Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:206 (2017-2018)
Innlevert: 08.11.2017
Sendt: 08.11.2017
Besvart: 16.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Har regjeringen satt av penger til en hjelpelinje og til andre forebyggende tiltak for personer som begår seksuelle overgrep?

Begrunnelse

Regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep beskriver viktigheten av behandling rettet mot personer som begår seksuelle overgrep, men nevner ikke noen forebyggende tiltak. Et slikt lavterskeltiltak kan være en hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep, noe som finnes i mange av våre naboland. Ifølge Redd barna viser evalueringer av slike tjenester i Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland at

«personer som har fått hjelp opplever en økt erkjennelse av at de har en problematisk atferd, økt forståelse av at atferden kan kontrolleres og økt evne til åta i bruk teknikker og strategier for å håndtere seksuelle følelser og atferd knyttet til barn. I Sverige mottar hjelpelinjen Preventell rundt 1000 telefoner årlig.»

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har ikke foreslått midler til en hjelpelinje i budsjettforslaget for 2018. I budsjettet for 2017 ligger det inne midler til å utvikle et kunnskapsgrunnlag for god behandling til bl.a. overgripere. For denne gruppen mener jeg vi skal være mer forsiktig enn vanlig med å etablere tjenester og tilbud uten å være trygge på at disse er kunnskapsbaserte og effektive.
La meg likevel få understreke at jeg ikke er imot lavterskeltjenester for denne gruppen. Potensielle overgripere bør ikke møte en terskel om de oppsøker helsetjenestene for å få hjelp til å håndtere sin seksualitet. De må prioriteres og gis den beste tilgjengelige hjelpen. Vår utfordring er å sikre at tilbudet vi har i dag er kunnskapsbasert, godt og likeverdig i hele landet.
Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag, i samarbeid med RHF-ene og aktuelle kompetansesentre, å følge opp utviklingsarbeid knyttet til behandlingstilbudet til pedofile. I 2017 er det bevilget av 5,5 mill. kroner til å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling og utrede et forløp for overgripere. Det er videre bevilget samlet 6,5 mill. kroner til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging til arbeidet med overgripere.
Redd Barna har gjort et stort stykke arbeid med å utrede ulike alternativer for hvordan en hjelpetjeneste kan se ut, men, som det fremkommer av rapporten deres, er det både faglige, tekniske og juridiske spørsmål som det må arbeides videre med før man kan ta stilling til om en hjelpelinje er et egnet virkemiddel i denne sammenhengen. Helsedirektoratet har avtalt et møte i november med Redd Barna for å høre mer om de ulike forslagene i rapporten.
Avslutningsvis vil jeg si at det jeg ikke er uenig med representanten Bjørnebekk-Waagen i at forebyggende tiltak og lavterskel hjelpetilbud er viktige virkemidler for å nå målet om færre overgrep. Jeg mener likevel det er helt nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag før vi fatter beslutninger om videre innretning på tilbudet til denne gruppen.