Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:231 (2017-2018)
Innlevert: 10.11.2017
Sendt: 13.11.2017
Besvart: 20.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Behandlingen av klagesaker hos Helseklage, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, kan ta svært lang tid.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette ikke skal føre til at pasienter mister sine lovfestede pasientrettigheter?

Begrunnelse

Jeg har blitt gjort kjent med at enkelte pasienter som søker om forhåndstilsagn for planlagt behandling i et annet EØS-land, får beskjed om at de blir strøket fra spesialisthelsetjenestens venteliste, dersom de ikke starter opp med utredning eller behandling innen en gitt frist. Dette til tross for at det samme Helseforetaket har fått opplyst at brukeren har utsatt sin time i påvente av en avgjørelse fra Helseklage. Pasienter risikerer dermed å miste sin rett til behandling i et annet EØS-land.
Pasienter erfarer videre at Helseklage ikke kan opplyse om evt. konsekvenser av Helseforetakets praksis.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis rette opp i det som jeg oppfatter er en misforståelse; det er ikke slik at pasienter mister retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste i Norge dersom de venter på en avgjørelse fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) om forhåndstilsagn om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet. Det er viktig å påpeke at det er pasientene selv som ønsker behandling i utlandet, og av den grunn takker nei til tilbud i Norge frem til avgjørelse om forhåndstilsagn er tatt. Dersom beslutningen om forhåndstilsagn er negativ betyr det likevel ikke at retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste i Norge er tapt.
Jeg skal utdype dette nærmere. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd at pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det skal fastsettes en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever.
Pasienten kan imidlertid ønske å motta behandlingen i utlandet, og etter folketrygdloven
§ 5-24 a kan det ytes stønad til dekning av helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Dette er nærmere regulert i forskrift. Stønad ytes for eksempel til dekning av utgifter ved helsehjelp som tilsvarer helsetjenester som ytes helt eller delvis vederlagsfritt etter spesialisthelsetjenesteloven.
Det følger av forskriften at en pasient som er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd, kan søke forhåndstilsagn fra Helfo. Det kan søkes om forhåndstilsagn om pasienten har krav på stønad til utgifter for slik helsehjelp som pasienten vurderer å motta i et annet EØS-land. I tillegg kan det søkes om forhåndstilsagn om den høyeste stønad som vil ytes for denne helsehjelpen.
Dersom pasienten ikke får innvilget forhåndstilsagn, for eksempel fordi helsehjelpen som ønskes mottatt i et annet EØS-land ikke tilsvarer helsetjenester som ytes helt eller delvis vederlagsfritt etter spesialisthelsetjenesteloven, kan denne avgjørelsen påklages til Helseklage. Det kan også være tilfeller der pasienten ikke er enig i beløpets størrelse i forhåndstilsagnet. Også her har pasienten anledning til å klage avgjørelsen inn for Helseklage.
Dersom en pasient får tilbud om nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i Norge, men ikke ønsker å motta dette tilbudet i påvente av en avgjørelse fra Helseklage, vil pasienten bli tatt av ventelisten når vedkommende takker nei til tilbudet. Dette følger av ventelisteforskriften § 4. Forskrift om ventelisteregistrering regulerer ikke pasientenes rettigheter, men hvordan helseforetakene skal føre ventelister. Pasienten vil fortsatt ha rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste selv om pasienten er tatt av ventelisten. Som nevnt innledningsvis gjelder dette også om avgjørelsen om forhåndstilsagn er negativ. Pasienten beholder retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Når det gjelder saksbehandlingstiden i Helseklage kan jeg opplyse om at Helseklage har fått betydelige økninger i sitt driftsbudsjett. Det er bevilget 25 mill. kroner hvert år i treårsperioden 2016 - 2018 til dekning av utgifter ved sammenslåingen av virksomheter i Oslo og til flytting til Bergen. Videre fikk Helseklage i 2016 en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner, som er videreført i 2017 og 2018. I statsbudsjettet for 2018 er det i foreslått en ytterligere opptrapping av budsjettet til Helseklage med 15 mill. kroner. Det har vært en kraftig vekst i antall klagesaker fra Helfo. Helseklage vil derfor styrke dette fagområdet med 5 – 7 årsverk i 2018.