Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:287 (2017-2018)
Innlevert: 16.11.2017
Sendt: 17.11.2017
Besvart: 24.11.2017 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): I hvilken grad mener statsråden at dyrevelferdsloven § 30 kan benyttes som hjemmel for å vedta avvikling av dyrehold og hvordan mener statsråden forholdet mellom dyrevelferdsloven § 30 og § 33 skal forstås for både å sikre dyrs levekår og eiers rettssikkerhet, og i tilfellet statsråden mener § 30 hjemler vedtak om avvikling av dyrehold, bør vilkårene for slikt inngripende vedtak følge mønsteret i vilkårene for vedtak om forbud mot aktivitet i § 33?

Begrunnelse

Det er viktig å sikre at dyr holdes i forsvarlig miljø og at deres velferd ivaretas på en god måte i henhold til Stortingets uttrykte vilje gjennom dyrevelferdsloven. Samtidig skal eiers rettssikkerhet ivaretas i samsvar med lovens forutsetning og forvaltningsrettslige prinsipper for øvrig.
Dyrevelferdsloven § 30, første ledd lyder:

«Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.»

Bestemmelsen omhandler Mattilsynets hjemmel til å gjennomføre tilsyn og til å vedta pålegg rettet mot dyreeier for å sikre at dyreholdet er innenfor de krav som er satt i loven.
Dyrevelferdsloven har en egen bestemmelse i § 33, første ledd som hjemler forbud mot dyrehold med svært strenge vilkår. Den lyder:

"Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre."

Når en i § 30 peker på at Mattilsynet kan fatte nødvendige vedtak for å "sikre etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov" kan det ligge en forutsetning i at det fortsatt skal være dyrehold etter at vedtakene er fattet. Uten dyrehold er det neppe mulig å hevde at det foreligger plikt til å etterleve loven som omhandler dyrehold. Dersom bestemmelsen etter statsrådens mening hjemler avvikling av dyrehold vil en komme i den situasjon at Mattilsynet den ene dagen krever ett konkret dyrehold avviklet, mens eier kan gjenopprette et tilsvarende dyrehold påfølgende dag, bare med andre dyr. Dette fremstår som en noe oppkonstruert løsning som det er vanskelig å finne holdepunkter for i forarbeidene.
I de tilfellene Mattilsynet mener det ikke er forsvarlig at eier holder konkrete dyr, fremstår det som mer nærliggende å bruke § 33 som grunnlag og at det er lovens system. Det vil også best ivareta dyrenes velferd og eiers rettssikkerhet.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Det er ingen tvil om at dyrevelferdslova § 30 har heimel til å vedta ei avvikling av dyrehald. Sjølv om det ikkje er presisert i lovteksten, gir regelen grunnlag for avvikling. Den einaste avgrensinga er at alle vedtak som Mattilsynet fattar, må vere forholdsmessige og ikkje vere meir inngripande enn det som er naudsynt for å ivareta formålet til lova.
I forvaltningspraksisen til Mattilsynet, blir avvikling av dyrehald, heilt eller delvis, nytta i to ulike høve. Det eine er når det har oppstått ein akutt situasjon, og det er naudsynt å gjennomføre tiltaka raskt, mellom anna der kor dyr er sterkt avmagra. Andre tilfelle kan vere når ein dyreeigar verken kan eller vil gjennomføre naudsynte vedtak for å utbetre tilhøve som er i strid med lova og der andre verkemiddel som til dømes tvangsbot, ikkje fører fram. Har ein dyreeigar til dømes ikkje god nok plass til alle dyra, kan han bli pålagt å redusere talet på dyr til den plassen han har.
Når det gjeld § 33, er dette eit nytt verkemiddel Mattilsynet fekk med den nye lova. Tidlegare var det berre domstolane som kunne fatte vedtak om aktivitetsforbod. I motsetnad til vedtak etter § 30, kan aktivitetsforbod etter § 33 berre nyttast dersom dyreeigar har unnlate å etterkomme vesentlege pålegg eller har brote lova grovt eller gjentekne gonger. Dette gjeld særleg i saker der det har vore ein lang tilsynshistorikk med fleire ulike lovbrot og ei vurdering syner at dyreeigar ikkje har evne til å utbetre dei ulovlege forholda. Vedtak om aktivitetsforbod kan berre treffast når det er vurdert å vere naudsynt for å hindra framtidige lovbrot. Aktivitetsforbod er ikkje straff, og det blir brukt for å ivareta velferda til dyra.
Spørsmålet om Mattilsynet skal bruke det eine eller det andre verkemiddelet, må alltid vere eit resultat av ei konkret vurdering, slik at både omsynet til dyrevelferda og rettssikkerheita til eigaren blir ivareteke.
Avvikling av dyrehald etter § 30 kan ha ei anna grunngjeving enn vedtak om forbod mot aktivitet, og vilkåra vil ikkje vere dei same som i § 33.