Morten Stordalen (FrP): I hvilken grad mener statsråden at dyrevelferdsloven § 30 kan benyttes som hjemmel for å vedta avvikling av dyrehold og hvordan mener statsråden forholdet mellom dyrevelferdsloven § 30 og § 33 skal forstås for både å sikre dyrs levekår og eiers rettssikkerhet, og i tilfellet statsråden mener § 30 hjemler vedtak om avvikling av dyrehold, bør vilkårene for slikt inngripende vedtak følge mønsteret i vilkårene for vedtak om forbud mot aktivitet i § 33?
Begrunnelse
Det er viktig å sikre at dyr holdes i forsvarlig miljø og at deres velferd ivaretas på en god måte i henhold til Stortingets uttrykte vilje gjennom dyrevelferdsloven. Samtidig skal eiers rettssikkerhet ivaretas i samsvar med lovens forutsetning og forvaltningsrettslige prinsipper for øvrig.
Dyrevelferdsloven § 30, første ledd lyder:
«Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.»
Bestemmelsen omhandler Mattilsynets hjemmel til å gjennomføre tilsyn og til å vedta pålegg rettet mot dyreeier for å sikre at dyreholdet er innenfor de krav som er satt i loven.
Dyrevelferdsloven har en egen bestemmelse i § 33, første ledd som hjemler forbud mot dyrehold med svært strenge vilkår. Den lyder:
"Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre."
Når en i § 30 peker på at Mattilsynet kan fatte nødvendige vedtak for å "sikre etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov" kan det ligge en forutsetning i at det fortsatt skal være dyrehold etter at vedtakene er fattet. Uten dyrehold er det neppe mulig å hevde at det foreligger plikt til å etterleve loven som omhandler dyrehold. Dersom bestemmelsen etter statsrådens mening hjemler avvikling av dyrehold vil en komme i den situasjon at Mattilsynet den ene dagen krever ett konkret dyrehold avviklet, mens eier kan gjenopprette et tilsvarende dyrehold påfølgende dag, bare med andre dyr. Dette fremstår som en noe oppkonstruert løsning som det er vanskelig å finne holdepunkter for i forarbeidene.
I de tilfellene Mattilsynet mener det ikke er forsvarlig at eier holder konkrete dyr, fremstår det som mer nærliggende å bruke § 33 som grunnlag og at det er lovens system. Det vil også best ivareta dyrenes velferd og eiers rettssikkerhet.