Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:322 (2017-2018)
Innlevert: 21.11.2017
Sendt: 21.11.2017
Besvart: 24.11.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Hvilke opplysninger er det, utover Kommisjonens vurderinger, som gjør at Regjeringen nå mener at det er riktig å gjenoppta Dublinreturer til Hellas, og hvilke konkrete bedringer i asylsystemet i Hellas er det Regjeringen mener at nå er gjennomført slik at returer kan gjenopptas?

Begrunnelse

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen anmodet i 2010 Norge om å stanse retur av asylsøkere til Hellas i medhold av Dublin II-forordningen. Dette var på grunn av kritikkverdige forhold i det greske asylsystemet. Denne uken kunne vi lese at greske myndigheter opplyser at landet så langt har mottatt 39 anmodninger fra Norge om å ta tilbake asylsøkere i henhold til Dublin III-forordningen. Anmodningene fra norske myndigheter kommer som en følge av en instruks om å gjenoppta Dublinreturer til Hellas.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er gjort mye for å styrke det greske asylsystemet de siste årene, og i henhold til Europakommisjonens (Kommisjonens) rapporter har dette bidratt til både strukturelle og institusjonelle forbedringer. Blant annet er mottakskapasiteten økt og klageorgan etablert. Videre skal søkerne ha tilgang til fritt rettsråd i klageprosessen. Det skal i følge rapportene også ha blitt gjort forbedringer rundt de regionale asylkontorene, og det er rekruttert flere ansatte for å øke saksbehandlingskapasiteten.
Hellas har mottatt betydelige midler fra EU til oppbygging av sitt asyl- og mottakssystem. Norge har bidratt til dette blant annet gjennom operasjoner i regi av asylbyrået EASO, og vi har gitt støtte gjennom EØS-midlene. Kommisjonen har anbefalt gradvis gjenopptakelse av overføringer til Hellas etter Dublin-regelverket.
Anbefalingene fra Kommisjonen og opplysninger om forholdene i Hellas var bakgrunnen for at Utlendingsdirektoratet (UDI) i mars i år tok initiativ til å endre praksis ved å gjenoppta ansvarsetablering med greske myndigheter etter Dublin III-forordningen. Departementet sluttet seg i all hovedsak til UDIs vurdering. I departementets instruks til UDI (GI-07/2017) fremheves det at UDI må holde seg løpende orientert om utviklingen i Hellas. Videre må UDI gjøre individuelle vurderinger av om retur i det konkrete tilfellet vil være i strid med internasjonale forpliktelser eller regelverket forøvrig, herunder om det er behov for å innhente (individuelle) garantier fra greske myndigheter. Både UDIs forslag og departementets instruks er i tråd med anbefalingene fra Kommisjonen.
Flere andre europeiske land har også sendt anmodninger om ansvarsovertakelse til greske myndigheter, blant annet Tyskland og Belgia. Norge er således ikke alene om å følge Kommisjonens anbefaling i disse sakene.