Svar
Torbjørn Røe Isaksen: Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for undersøkelsen og spørsmålene er utformet i samarbeid med forskere. Det er stadig pågang fra ulike hold om å legge til spørsmål om ulike tema som berører elevene. Det har vært en utfordring at undersøkelsen har vært for omfattende både med tanke på temaer og antall spørsmål, den har derfor vært revidert og forkortet. Elevundersøkelsen bør ikke endres for ofte, da dette vil gå ut over mulighetene vi har til å sammenlikne resultatene fra tidligere år.
I lys av skolens skjerpede ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet, jf. nytt kapittel 9A – blant annet knyttet til seksuell orientering og kjønnsuttrykk, kan det være grunn til å se nærmere på om de spørsmålene vi har i Elevundersøkelsen gir skolene tilstrekkelig informasjon for å kunne ivareta dette ansvaret på en god måte. Hvis informasjonen i Elevundersøkelsen ikke er tilstrekkelig, må vi vurdere om denne typen spørsmål bør inn i Elevundersøkelsen, eller om det er mer hensiktsmessig at de inkluderes i andre undersøkelser som skolen kan ta i bruk for å følge opp egne resultater fra Elevundersøkelsen. Alternativt kan slike undersøkelser, som går mer i dybden på enkelte tema, benyttes helt uavhengig av Elevundersøkelsen.
Det finnes allerede spørsmål om diskriminering i Elevundersøkelsen (blant annet på grunn av kjønn/seksuell orientering), men det er i dag opp til den enkelte
skole/skoleeier om disse spørsmålene inkluderes i undersøkelsen. Det finnes som kjent en del obligatoriske spørsmål i Elevundersøkelsen som kartlegger ulike former for mobbing og krenkelser.
Skolene skal også, uavhengig av Elevundersøkelsen og andre kartleggingsundersøkelser, jobbe langsiktig og systematisk for å gi elevene et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Vi vet at seksuell trakassering forekommer i skolen, som ellers i samfunnet. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i arbeidet mot mobbing i skolen også har vært opptatt av trakassering – og herunder seksuell trakassering. I endringene i opplæringsloven som trådte i kraft i sommer (§ 9 A-2, 9 A-3, 9 A-4, 9 A-5) er det en tydelig nulltoleranse mot alle former for mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser – uansett diskriminerings- eller trakasseringsgrunnlag, det være seg kjønn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering eller annet.
I tillegg til lovendringen er sentrale elementer i alle satsingene økt kunnskap om forebygging av mobbing gjennom utvikling av trygge og inkluderende miljøer for alle barn og unge. Dette handler om vennskap, gode relasjoner mellom barn, mellom barn og voksne, god ledelse og et tett samarbeid med hjemmene. Det er regjeringens mål at lovendringer og kompetansehevende tiltak skal redusere omfanget av mobbing og trakassering i alle grupper, ikke minst i grupper som opplever mer mobbing og trakassering enn andre.
Forebygging av seksuell trakassering i skolen, og andre arenaer barn og unge befinner seg på, foregår også ved at temaer som omfatter kropp, grenser, og seksualitet inngår i flere fag i skolen med ulik vinkling i ulike fag og på ulike tidspunkt i skoleløpet.
Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen – og alle fag skal få nye læreplaner. Tre tverrfaglig temaer skal inn i de læreplanene for fag hvor de er faglig relevante. Ett av disse er livsmestring og folkehelse. Det vil være naturlig å vurdere spørsmål knyttet til seksualitet og grensesetting inn i dette temaet, men dette er en vurdering som skal gjøres av faggruppene, nedsatt av Utdanningsdirektoratet, som skal lage de nye læreplanene.
Når det gjelder videre undersøkelser på området, er det verdt å nevne følgende: Et av tiltakene i regjeringens strategi Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022), er at Helsedirektoratet skal gjennomføre en avgrenset undersøkelse av kvalitet i seksualitetsundervisningen. Helsedirektoratet vil gjennomføre denne undersøkelsen høsten 2017/våren 2018. Utdanningsdirektoratet vil være representert i styringsgruppen. En del av formålet er å komme fram til anbefalinger om tiltak for å forbedre seksualitetsundervisningen.