Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:360 (2017-2018)
Innlevert: 24.11.2017
Sendt: 24.11.2017
Besvart: 04.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvorfor brukes ikke i større grad kvalifisert personell til å sikre kompetanse på ernæringsfeltet innen pleie- og omsorgstjenesten?

Begrunnelse

Det synes som at satsingen på ernæringsopplæring av personell i pleie- og omsorgstjenesten burde vært bedre. Norge innehar en bred formalkompetanse innen ernæring og tilhørende fagfelt, som i liten grad benyttes, etter det jeg får opplyst.
Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) har gjennom de to siste år besøkt flere sykehjem og sett på temaet ernæring i pleie- og omsorgstjenesten.
Det blir fra flere rapportert om at blant annet samhandlingsreformen har gitt de ansatte nye og mer kompliserte arbeidsoppgaver, også når det gjelder ernæring. Det kan se ut til at det er noe tilfeldig hvordan de enkelte kommuner løser dette. Både ved ansettelse av personell og konkrete tiltak for å forebygge underernæring.
Det finnes en rekke kandidater med ernæringskompetanse fra akademia og fagskole. NEFF mener også at ernæring bør implementeres som et eget fag – ikke i form av kunnskapsoverføring i flere ledd.
Eksempler kan være at kjøkkenpersonalet har mulighet til å følge opp avdelingene, med de ulike behov. Stor satsning på kok/kjøl i stedet for kok/server, er et av hindrene til god kommunikasjon rundt ernæringen, mener NEFF.
Videre er gjerne ernæringskontakten/ansvarlige på avdelingene blitt delegert oppgaven i tillegg til mange andre viktige gjøremål. Ved at kokken kommer opp på avdelingen og at det videre ansettes kandidater med ernæringskompetanse på avdelingene, kan underernæring i større grad forebygges.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ernæringskompetanse hos ansatte i pleie- og omsorgssektoren er viktig for å gi pasienter og brukere et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunene er selv ansvarlige for de tjenestene som gis, og for sikre at de har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta dette. Når det gjelder kvalifikasjonskrav til personell som ansettes i kommunene, er det opp til kommunene selv utover det som er pålagt i lov. Videre skal spesialisthelsetjenesten ha den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene.
Kommunene trenger både matfaglig og ernæringsfaglig kompetanse. Kvalitet på mat- og ernæringsarbeidet fram til bruker/pasient er også et lederansvar. Denne regjeringen har satset på lederutdanning gjennom Kompetanseløft 2020, som har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Gjennom Kompetanseløft 2020 har regjeringen samlet tiltak knyttet til kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene omfatter alle nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og favner bredt. For 2018 har regjeringen bevilget om lag 350 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene.
Regjeringen la våren 2017 fram Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle. Planen synliggjør pågående tiltak som støtter opp under kommunenes arbeid med å sikre forsvarlige tjenester på ernæringsområdet i tråd med kvalitetsforskriften, nasjonale faglige retningslinjer og Kosthåndboken. De siste årene har det skjedd mye bra. Gjennom tilskuddsordningen Kompetansehevende tiltak til pleie- og omsorgstjenesten innen ernæring 2011-2015 er det utarbeidet en rekke opplæringspakker, e-læringskurs, veiledere og annet materiell gjennom ernæringsprosjekter i enkelte kommuner. Dette er i ferd med å spres til andre kommuner. Deler av tilskuddet er fra 2016 videreført i Kompetanse- og innovasjonstilskuddet under Kompetanseløft 2020.
Utdanningskapasiteten for kliniske ernæringsfysiologer er styrket de senere årene og flere kommuner prioriterer nå å ansette slike. Dette er autorisert helsepersonell og er en viktig ressurs i det tverrfaglige arbeidet, opplæring av pasienter og pårørende, i veiledning og oppfølging av annet helsepersonell, og i utarbeidelse av overordnede ernæringsplaner og kursopplegg. Det er en rekke andre ernæringsutdanninger av kortere eller lenger varighet som ikke kvalifiserer for autorisasjon, men som kommunene, i likhet med andre arbeidsgivere, selvsagt står fritt til å ansette. Det er satt i gang arbeid med oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring som er ventet ferdigstilt mot slutten av 2018.
I handlingsplanen tydeliggjøres også videreføring av landbruks- og matdepartementets arbeid med "Gylne måltidsøyeblikk" som har satt mat og matglede i sykehjem og hjemmetjenesten på dagsorden. Konkurransen har vist at det er mange kommuner som jobber bra og helhetlig helt fram til bruker og pasient som skal spise maten.
Ernæring er siden 2016 en del av pasientsikkerhetsprogrammet i sykehus, sykehjem og hjemmetjenester. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24–7 (2014–2018) har som mål å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen ved hjelp av målrettede tiltak i helse- og omsorgstjenesten. I 2017 arrangeres læringsnettverk for tre nye innsatsområder, hvorav forebygging og behandling av underernæring er et.
Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å utvikle en trygghetsstandard som alle sykehjem kan bruke for å sikre god praksis, der ernæring er et av temaområdene.
Videre har Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester en nøkkelrolle i fag- og kompetanseutviklingen. De fylkesvise sentrenes formål er å bidra til tjenesteutvikling og kompetansebygging gjennom lokalt utviklingsarbeid og implementering av ny kunnskap. For eksempel avholdes det en fagdag for ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten i regi av Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland 14. desember. Fagdagen omhandler nettopp ernæring, munnhelse og etiske problemstillinger denne faggruppen kommer opp i.
Utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er et viktig bidrag i arbeidet med økt åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Fra 2016 er det etablert nasjonale kvalitetsindikatorer på oppfølging av ernæring i sykehjem og for hjemmeboende. Dette gir viktig informasjon om status. Helsedirektoratet vurderer aktuelle tiltak på bakgrunn av tallene som samles inn.
Regjeringen har igangsatt et arbeid med en kvalitetsreform for eldre – Leve hele livet. Bakgrunnen er at det er svikt på grunnleggende områder i tilbudet til eldre, blant annet når det gjelder mat og ernæring. Videre er det tidvis uønskede variasjoner i tjenestetilbudet i og mellom kommuner.
For å få innspill til reformen har vi gjennomført en omfattende dialog- og innspillsprosses og det er arrangert et eget dialogmøte om mat og ernæring. Vi har mottatt mange gode innspill til konkrete løsninger og gode tiltak. Innspillene omfatter både mat og måltidenes sosiale betydning, oppfølging av brukeres ernæringssituasjon og den matfaglige kompetansen i tjenestene. Arbeidet skal bygge videre på de stortingsmeldinger og strategier som er fremmet tidligere. Det planlegges å fremme en Stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Reformen skal iverksettes nasjonalt fra 2019.