Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:367 (2017-2018)
Innlevert: 24.11.2017
Sendt: 27.11.2017
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 04.12.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): I Stortingets spørretime 15. november uttaler Statsministeren om resultatene av tiltak mot arbeidslivskriminalitet og økt samarbeid mellom etatene, sitat: «vi ser resultater i form av domfellelser…».
Konkret hvor mange domfellelser kan regjeringen vise til som følge av økt samarbeid mellom etatene gjennom arbeidslivskriminalitetssentrene, og mener regjeringen at en høyere andel kriminelle innen arbeidslivet nå domfelles enn tidligere?

Begrunnelse

Jeg viser til Dokument nr. 15:1541 (2016-2017) der representanten Andersen stilte spørsmål om resultater som følge av regjeringens tiltak mot arbeidslivskriminalitet, og hvor det i den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet beskrives «…at om lag 94 kriminelle aktører er satt ut av spill» som følge av felles kontroller. I statsbudsjettet kan vi lese følgende, sitat «Tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt.» Samtidig svarer regjeringen på statsbudsjettsspørsmål om hvilke nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet som legges frem i statsbudsjettet, sitat: «Det er ikke foreslått nye satsinger…». Det vil være interessant å få oversikt over hvor mange domfellelser statsministeren kan vise til og om en høyere andel av kriminelle i arbeidslivet nå tas og dømmes.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Regjeringen har tatt et krafttak når det gjelder organiseringen og samarbeidet mellom de ulike etatene som har ansvar innen arbeidslivskriminalitet. Vi har blant annet etablert til sammen syv samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet (a-krimsentere) og ved å etablere et Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Politiet og påtalemyndigheten håndterer straffesaker vedrørende arbeidslivskriminalitet og grov økonomisk kriminalitet i politidistriktene, ØKOKRIM og hos overordnet påtalemyndighet. Jeg er opptatt av å understreke betydningen av politi og påtalemyndighetens innsats mot arbeidslivskriminalitet, og derfor har jeg tatt initiativ til et snarlig møte med Riksadvokaten og Politidirektoratet om temaet. De sakene som genereres ved a-krimsentrene er en del av politiet og påtalemyndighetens samlede innsats mot arbeidslivskriminaliteten. Politidirektoratet opplyser at slik politiets driftsstatistikk er bygd opp, kan man ikke skille ut de konkrete straffesakene som kan knyttes direkte til a-krimsamarbeidet uten et betydelig manuelt arbeid med både å identifisere saker, aktører og resultater. Derfor er det dessverre ikke mulig å svare konkret på stortingsrepresentantens spørsmål Dette er det også redegjort for gjennom arbeids- og sosialministerens tidligere skriftlige svar til Stortinget vedrørende tilsvarende problemstilling. Aktørene i a-krimsamarbeidet tilstreber å bruke de til enhver tid mest effektive virkemidlene. Målet er totalt sett å sette flest mulig aktører ut av spill eller begrense deres kapasitet. Politiets innsats ved bruk av forvaltningsmessige sanksjoner, i form av blant annet å iverksette bortvisning og utvisning, er også sentrale og viktige virkemidler i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. Jeg vil også fremheve etatenes forebyggende arbeid. A-krimsentrene og politiets næringslivskontakter er viktige tiltak for å forebygge og redusere omfanget av arbeidslivskriminalitet.