Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:411 (2017-2018)
Innlevert: 30.11.2017
Sendt: 30.11.2017
Besvart: 08.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) finansieres over statsbudsjettet via Helsedirektoratet.
Er det ikke mer riktig at NAKU ble underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet?

Begrunnelse

I tidligere tider hadde Sosialdepartementet/Sosial- og helsedepartementet et overordnet ansvar for politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Det naturlige direktoratet var da Sosial- og helsedirektoratet. Med tiden er departements- og direktoratstrukturen blitt endret. Barne- og likestillingsdepartementet har nå et overordnet ansvar for politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratets oppgaver er først og fremst blitt begrenset til helse- og omsorgstjenester.
NAKU sin hovedoppgave er å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemming. Med dagens departements- og direktoratstruktur, synes NAKUs sektorovergripende målsetning naturlig å tilhøre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Oppgavene NAKU jobber med gjelder skole, fritid, arbeid og mange andre forhold som synes å ligge utenfor Helsedirektoratets ansvarsområde.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ble etablert i 2006 på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Opprettelsen var en oppfølging av St. meld. Nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, samt rapporten Et nasjonalt kompetansemiljø for personer med utviklingshemmede (IS-1320) fra Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Sistnevnte rapport fremhever behovet for at kompetansemiljøet skal ha fokus både på kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene og på levekårsspørsmål:

«Kompetansemiljøet skal fokusere på det faglige grunnlaget for helse- og sosialtjenesten i kommunene, men også inkludere et videre perspektiv i forhold til levekårsspørsmål for utviklingshemmede. Dette innebærer tett samhandling med etater også utenom helse- og sosialtjenesten. Samordningsbehovet gjør at kompetansemiljøet må ha mulighet til å samle og spre data og informasjon på tvers av etatsgrenser»

NAKU er statlig finansiert gjennom årlige tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet. NAKU har en viktig oppgave med å styrke kompetansen og kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming. De skal bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer fra andre kommuner, faglig veiledning i nettverk og tilgang på forskning og fagutvikling. Dette gjør de blant annet gjennom driften av en kunnskapsbank. Dette var en av hovedaktivitetene da de ble opprettet og er fremdeles en viktig oppgave.
Helsedirektoratet jobber for å styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivåer. For at Helsedirektoratet skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget er det behov for ulike virkemidler. NAKU er eksempel på et slikt virkemiddel.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt NAKU og de andre kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten et felles samfunnsoppdrag som skal ligge til grunn for deres arbeid og som er gjengitt i det siste tilskuddsbrevet deres. Her heter det at sentrene skal bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenestene. De skal understøtte og bistå den forebyggende virksomheten og være en ressurs for helse- og omsorgstjenesten i kommunene, spesialisthelsetjenesten, det statlige barnevernet m.fl. I tilskuddsbrevet oppfordres NAKU til å koordinere arbeidet sitt med Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse, Stiftelsen SOR og Utviklingssentrene for hjemmetjenester. Det er ingen ting i veien for at de også kan samarbeide med andre relevant aktører.
Det landsomfattende tilsynet med tjenestene til personer med utviklingshemming som Helsetilsynet gjennomførte i 2016, dokumenterer svikt på mange områder i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. For at personer med utviklingshemming skal få tilgang til likeverdige tjenester av god faglig kvalitet, samt likeverdige forhold på andre sentrale levekårsområder, kreves det økt kompetanse både hos de som yter tjenester og hos de som leder dem. Dette betyr at det er behov for å styrke kompetansen på en lang rekke områder.
Helse- og omsorgstjenestene utgjør en svært viktig del av livsbetingelsene til personer med utviklingshemming. At personellet i helse- og omsorgstjenestene har kunnskap om regelverket knyttet til tvang og makt, herunder kunnskap om forebygging og selvbestemmelse, er også av stor betydning for mange i denne gruppen. Det er av stor betydning at disse temaene fortsatt står høyt på NAKUs dagsorden.