Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:435 (2017-2018)
Innlevert: 01.12.2017
Sendt: 04.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan vil myndighetene innhente data om nordmenns netthandling og grensehandling av matvarer, inkludert sjokolade/sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, som ledd i evalueringen av måloppnåelsen i intensjonsavtalen om sunnere kosthold?

Begrunnelse

I desember 2016 inngikk matbransjen og helsemyndighetene en avtale med ambisiøse mål for blant annet reduksjon av befolkningens sukkerforbruk. I avtalen forpliktet myndighetene seg blant annet til følgende:

"…Innhente data for å kunne evaluere denne avtalens måloppnåelse og arbeide for at det gjennomføres jevnlige representative kostholdsundersøkelser."

For å dokumentere nordmenns kosthold, må man også vite hvilke matvarer som handles i våre naboland og omfanget av denne handelen. Grensehandelen i form av dagsturer til utlandet, har økt med 11 % den siste tolvmånedersperioden. I følge SSBs siste måling, grensehandlet nordmenn for svimlende 14,9 milliarder fra 3. kvartal 2016 til og med 2. kvartal 2017.
I tillegg til dette, grensehandler nordmenn digitalt. Som følge av regjeringens momsfritak for netthandel fra utlandet for kjøp under 350 kr, har en rekke utenlandske aktører tilpasset seg dette smutthullet. Som følge av regjeringens sponsing av utenlandske aktører, er det en økende digital grensehandel med nettopp de varene som matbransjen og myndighetene har blitt enige om å redusere forbruket av.
Bransjen frykter økt grensehandel, både digitalt og i form av reiser, som følge av den sterke avgiftsøkningen på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Målet om redusert sukkerforbruk må gjelde uavhengig av om varene nordmenn konsumerer, er kjøpt i Norge eller Sverige. Kunnskap om hvor mye av slike varer som grensehandles, er derfor helt sentralt for å måle folkehelseeffekten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Gjelsvik er opptatt av folkehelsen og hvordan myndighetenes intensjonsavtale med matvarebransjen kan påvirke fremtidig helse.
I følge avtalen er myndighetene ansvarlig for kommunikasjon om de ulike elementer i avtalen, samt monitorering av endringer i kostholdet som er målfestet i avtalen. I tillegg skal avtalen evalueres av ekstern virksomhet.
Grunnlaget for myndighetenes arbeid med monitorering er flere ulike datasett. Matforsyningsdataene viser hva som er tilgjengelig for hele befolkningen, i disse dataene er grensehandel for kjøtt inkludert. SSBs forbruksundersøkelser gir informasjon om hva norske husholdninger kjøper av matvarer i en gitt periode. Disse dataene inkluderer ikke grensehandel og netthandel.
I tillegg til disse datasettene gjennomføres det kostholdsundersøkelser i ulike aldersgrupper. Disse undersøkelsene inkluderer alt som er spist av enkeltindivider uavhengig av hvor maten kommer fra. Disse undersøkelsene gjøres med ca. 10 års mellomrom for de respektive aldersgruppene.
Uavhengig av intensjonsavtalen utgir helsemyndighetene årlig en rapport om utvikling i norsk kosthold. Grunnlaget for denne er matforsyningsstatistikk, SSBs forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser på individnivå. I tillegg brukes andre datakilder der det er relevant. I rapporten "Utviklingen i norsk kosthold 2016" vises det til at undersøkelser tyder på at nordmenn handler sjokolade- og sukkervarer i Sverige tilsvarende nesten 8 prosent av totalforbruket i Norge.
SSB har gjennomført spørreundersøkelser om grensehandel. Disse er imidlertid beheftet med en del usikkerhet. SSB arbeider for å utvikle og forbedre metodikken for å registrere grensehandel og internetthandel på et nivå som kan identifisere ulike matvaregrupper.
SSB innhenter opplysninger om grensekryssende betalinger med internasjonale betalingskort fordelt på land og internasjonale «Merchant Category Codes» (MCC-koder) og vurderer å lage offisiell statistikk av dette for betalinger med kort over landegrensene. Kortdataene omfatter både kontantuttak over landegrensene, forbrukernes handel på reiser og internetthandel. Det finnes allerede data for å kunne lage statistikk på bestilling. MCC-kodene gir imidlertid for grove kategorier av brukersteder til at man kan hente ut informasjon om handel av enkelte matvaregrupper.
Opplegget med å registrere bevegelser på internasjonale betalingskort er vurdert videreutviklet og innlemmet i en ny metodikk for forbruksundersøkelser for på sikt å kunne gi samme detaljeringsgrad i forhold til f. eks ulike matvaregrupper som forbruksundersøkelsene. SSB vil undersøke muligheten for å få statistikk på forbruk både med bakgrunn i kjøp innenlands og via grensehandel, der både reiser og internetthandel fanges opp. Utfordringer i denne sammenhengen vil være 1) behov for nye kilder til detaljerte opplysninger om internetthandel, og 2) at muligheten til å innhente detaljerte opplysninger om handel/forbruk på detaljert nivå i utlandet, med informasjon utover det MCC-kodene kan gi, er begrenset, da statistikkloven bare kan brukes til å innhente opplysninger om «virksomhet i Norge».
Jeg er oppmerksom på at prisforskjeller er en medvirkende årsak til grensehandel og internetthandel og vil påse at dette på egnet måte inkluderes og synliggjøres i evaluering av intensjonsavtalen.