Skriftlig spørsmål fra Torhild Bransdal (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:449 (2017-2018)
Innlevert: 06.12.2017
Sendt: 06.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Torhild Bransdal (KrF)

Spørsmål

Torhild Bransdal (KrF): Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus har siden januar 2017 hatt det nasjonale ansvaret for å gi råd til UDI om medisinske aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere. Metoden som tidligere ble brukt har vært gjenstand for kritikk.
Hvilke metoder blir nå brukt ved aldersfastsetting av enslige mindreårige asylsøkere, hvor treffsikre anses metoden(e) for å være og vil de nye metodene få betydning for saker som er behandlet før metodene kom?

Begrunnelse

Det er svært viktig at utlendingsforvaltningen fastsetter riktig alder ved søknad om asyl fra enslige, mindreårige barn. Feil aldersfastsetting kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, blant annet ved at barn kan bli sendt tilbake til land med svært uavklart sikkerhetssituasjon.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Avdelingen for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus har gjennomført en systematisk kartlegging av det vitenskapelige grunnlaget for flere metoder som benyttes til aldersvurderinger. På grunnlag av kunnskapsinnhentingen har de utviklet en statistisk beregningsmodell - «BioAlder» - som UDI nå tar i bruk i saksbehandlingen. Verktøyet skal være det første av sitt slag internasjonalt og vil bli oppdatert jevnlig med nye forskningsdata.
Den nye metoden er, som tidligere, basert på resultatene av tann- og håndrotundersøkelser. Verktøyet er bygget som en statistisk beregningsmodell basert på forskning fra 20 vitenskapelige publikasjoner og studier av utvikling hos mer enn 14000 unge personer med kjent kronologisk alder. BioAlder anvendes ved at den enkelte asylsøkers utviklingsstadier vurderes på bakgrunn av røntgenbilder av søkerens hånd og tenner, og sammenliknes med det statistiske grunnlaget i modellen. Modellen gir et estimat av søkerens kronologiske aldersspenn. Det er også lagt vekt på at BioAlder skal fremstille usikkerheten på en for saksbehandleren lettfattelig måte. Det er viktig at de til enhver tid beste metodene for aldersvurderinger benyttes, og at kvaliteten på undersøkelsene forbedres dersom det er mulig. Avdeling for rettsmedisinske fag vil derfor fortsette arbeidet med å utvikle en sikrere metode, f.eks. ved bruk av DNA.
Avdeling for rettsmedisinske fag etablerte i forbindelse med arbeidet en ekstern referansegruppe som kunne gi tilbakemeldinger underveis. Gruppen kom med generelle innspill til arbeidet som ble utført, og følgende organisasjoner var representert: NOAS, Redd Barna, Norsk Psykologforening, Den Norske Tannlegeforening, Senter for medisinsk etikk (UiO), Norsk Barnelegeforening og Norsk Forening for Pediatrisk Radiologi.
Aldersundersøkelser er et viktig og nødvendig verktøy for utlendingsforvaltningen der det er tvil om en asylsøkers alder. Vi har fortsatt ikke en metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar, men vurdering basert på røntgen av håndrot og tann er det beste vi har, og brukes også i flere andre land. Men vurdering og fastsettelse av alder vil aldri kun bli basert på den medisinske aldersvurderingen alene. Den vil være ett av flere elementer i en konkret helhetsvurdering. I de tilfeller der det er gjennomført aldersundersøkelser, skal UDI ta utgangspunkt i resultatene av undersøkelsene og vurdere dette opp mot øvrige opplysninger i saken som belyser alderen. Tvil om alder skal alltid komme søkeren til gode.
BioAlder vil bli benyttet i saker som behandles fremover. Metoden kan ikke brukes på saker som allerede er behandlet, og grunnen til dette er at resultatene fra tannundersøkelsen tidligere ble utformet på en annen måte.