Siv Henriette Jacobsen (A): Vil statsråden ta initiativ til at det ved neste års revidering av tippemidler eller "Bestemmelser om tilskudd for idrett og fysisk aktivitet" vil bli stilt krav til etablering, rehabilitering, drift og vedlikehold av kunstgress for å redusere negative miljøkonsekvenser ved tap av gummigranulat fra kunstgressbaner?
Begrunnelse
Gummigranulat fra brukte bildekk brukes som innfyllsmasse på kunstgressbaner blant annet for å gi viktig støtdempingsfunksjon. Hvert år havner store mengder gummigranulat fra kunstgressbaner utenfor banene på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til klær og sko, og utgjør dermed en betydelig kilde til utslipp av mikroplast. Det er anslått at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for omtrent 1500 tonn mikroplast årlig.
Gode rutiner for håndtering av granulat ved vedlikehold og drift av kunstgressbaner kan gi effektive bidrag til reduksjon av mikroplastutslipp fra denne kilden. Mange baneeiere er flinke til å samle opp granulat utenfor banen for å forhindre at plasten spres i miljøet. Oppsamlet granulat kan gjenbrukes eller deponeres på godkjent mottak. Også ved planlegging av nye baner er det viktig å ha systemer for å minimere at granulat kommer på avveie, og å legge til rette for at granulat som havner utenfor banen returneres til banen eller samles opp.
Dette arbeidet bør settes i system og det bør stilles krav til håndtering gummigranulat ved tildeling av offentlig støtte til kunstgressbaner – ikke minst gjennom tippemidler.
Så snart det er mulig bør gummigranulat i kunstgressbaner erstattes med mer miljøvennlig alternativer for å gi en viktig støtdempingsfunksjon.