Svar
Anniken Hauglie: Fra 1. januar 2016 ble skattereglene endret slik at det tariffestede sluttvederlaget og tilsvarende ikke-tariffestede sluttvederlag ikke lenger er unntatt beskatning, og disse anses derfor nå som arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt.
Som følge av dette, inngår de nå i opptjeningen av rett til dagpenger (minsteinntektskravet), og i beregningen av størrelsen på dagpenger, uføretrygd, ytelser til gjenlevende ektefelle, ytelser til tidligere familiepleier, arbeidsavklaringspenger, barnepensjon og alderspensjon. I tillegg fører utbetalt sluttvederlag til avkortning av uføretrygd, overgangsstønad, ytelser til gjenlevende ektefelle og ytelser til tidligere familiepleier, og til at dagpenger først kan innvilges etter den perioden hvor sluttvederlaget vil dekke lønnstapet.
I og med at sluttvederlagene fra 1. januar 2016 regnes som arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt, har Arbeids- og velferdsetaten ikke registerdata om denne type sluttvederlag, og ingen data som gjør det mulig å skille disse sluttvederlagene fra annen arbeidsinntekt eller andre pensjonsgivende inntekter. Arbeids- og velferdsetaten har derfor ikke statistikk over hvor mange som har fått iverksettelsestidspunkt for dagpenger utsatt, eller fått avkortet de øvrige ytelsene pga. at de har mottatt sluttvederlag, og kan ikke beregne hvor mye dette isolert sett utgjør i reduserte utgifter. På usikkert grunnlag har likevel Arbeids- og velferdsdirektoratet laget noen grove anslag på disse spørsmålene.
På usikker grunnlag er det anslått at om lag 1 500 personer i 2017 enten får utsatt iverksettelsestidspunkt for dagpenger, eller avkortning av uføretrygd eller ytelser til gjenlevende ektefelle som følge av mottatt sluttvederlag. På de ulike ytelsene fordeles dette slik at om lag 1 300 mottakere av dagpenger får utsatt iverksettelsestidspunkt for dagpenger, dvs. at dagpengene innvilges først etter det tidsrommet hvor sluttvederlaget vil dekke lønnen.
Videre er det om lag 150 mottakere av uføretrygd og om lag 20 mottar ytelse til gjenlevende ektefelle som får de løpende ytelsene avkortet som følge av at de mottar disse sluttvederlagene. Det er usikker grunnlag anslått at forskyvningen av dagpengeperioden og avkortningen av uføretrygd eller ytelser til gjenlevende ektefelle som følge av mottatt sluttvederlag samlet gir om lag 42 mill. kroner i reduserte utgifter i 2017, hvor av om lag 40 mill. kroner over kap. 2541, post 70 Dagpenger, 1,6 mill. kroner over kap. 2655, post 70 Uføretrygd og 0,4 mill. kroner over kap. 2680, post 71 Tilleggspensjon. Anslagene er de samme for 2018.
Det at utbetalt sluttvederlag nå også inngår i minsteinntekten for dagpenger og i beregningsgrunnlaget for dagpenger, uføretrygd, ytelser til gjenlevende ektefelle, ytelser til tidligere familiepleier, arbeidsavklaringspenger, barnepensjon og alderspensjon, innebærer økte utgifter på trygdebudsjettet. Dette er, på usikkert grunnlag, tidligere anslått til å ligge på om lag samme nivå som den anslåtte innsparingen som følge av avkortningen av ytelsene. Totalt sett har dermed ikke skatteendringen medført innsparinger på trygdebudsjettet.
Skattleggingen av det tariffestede sluttvederlaget er anslått å ha medført økt proveny på 60 mill. kroner påløpt og 48 mill. kroner bokført i 2017. Anslagene er de samme for 2018.