Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsvarsministeren

Spørsmål

Ruth Grung (A): Lærerutdanningen er utvidet fra fire til fem år for at fremtidige lærere skal være bedre rustet til å hjelpe alle elever til å utvikle sitt potensial. Det er få områder som opplever slik høyteknologisk utvikling som Forsvaret og den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økende krav til den operative evnen. Den spanske marinen utvider den grunnleggende militære opplæringen fra fire til fem år.
Hvordan forsvarer ministeren at den grunnleggende militære profesjonsutdanningen skal reduseres fra fire til tre år?

Svar

Frank Bakke-Jensen: Representanten Grung viser til at lærerutdanningen er utvidet fra fire til fem år for at fremtidige lærere skal være bedre rustet til å hjelpe alle elever til å utvikle sitt potensial. Det påpekes at det er få områder som opplever slik høyteknologisk utvikling som Forsvaret og at den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økende krav til den operative evnen. Den spanske marinen utvider den grunnleggende militære opplæringen fra fire til fem år. Grung spør på bakgrunn av dette om hvordan forsvarsministeren forsvarer at den grunnleggende militære profesjonsutdanningen skal reduseres fra fire til tre år.
Gjennom ny ordning for militært tilsatte, iverksatt 1. januar 2016, innføres et spesialistkorps i Forsvaret og offiserens rolle endres. Tidligere hadde Forsvaret en «enhetsbefalsordning» der alle offiserer skulle kunne utføre de fleste oppgaver. I fremtiden vil det bli en mer tydelig og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom offiseren og spesialisten. Som representanten viser til, preger den høyteknologiske utviklingen Forsvaret. Innføring av spesialistkorpset vil være et viktig grep for på en bedre måte å kunne møte denne utviklingen. Offiserene som uteksamineres fra Forsvarets høgskole skal ha sin primære rolle i å utøve ledelse og føre kommando. Spesialistkorpset skal representere erfaring, kontinuitet og spesialisert kompetanse. Offiserene og spesialistene skal utfylle hverandre og synergien vil bidra til å øke Forsvarets operative evne.
Den spanske marine gjennomfører en femårig krigsskoleutdanning for elever uten en sivil universitets- eller høyskolegrad. Ved bestått utdanning oppnår elevene én sivil grad i tillegg til offisersgraden. Elever med en forutgående sivil universitets- eller høyskolegrad gjennomfører enten ett eller to års krigsskoleutdanning hvor det fokuseres på militære fag. Til forskjell fra den spanske marines krigsskoleutdanning, oppnår ikke kadettene ved Forsvarets høgskole en sivil grad.
Målet med utdanningsreformen i Forsvaret er å gjennomføre en struktur- og kvalitetsreform som skaper bedre forutsetninger for kvalitet og samtidig reduserer kostnader. Befalsskolen er endret for å kunne gi spesialistkorpset god og relevant utdanning. Tidligere hadde Forsvaret én utdanningssøyle for enhetsbefalet. Nå etableres én utdanningssøyle for offiserene gjennom krigsskoleutdanningen, og én utdanningssøyle for spesialistbefalet gjennom befalsskolen.
Når reformen er gjennomført, skal Forsvaret ha et utdanningssystem som leverer relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning. Etter utdanningsreformen vil kadettene ved Forsvarets høgskole oppnå en bachelorgrad i militære studier. Lengden på høyskoleløpet er en videreføring av dagens utdanningslengde ved krigsskolene. Til forskjell fra tidligere, vil det i fremtiden være mulig å søke seg direkte til en militær bachelorutdanning uten forutgående befalsskoleutdanning. Omstruktureringen er i tråd med strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. Det at Forsvarets utdanningssystem er mest mulig kompatibelt med det sivile utdanningssystemet vil kunne øke rekrutteringsgrunnlaget, både blant ungdom som skal søke seg til studier, og fra talenter blant de vernepliktige inne til førstegangstjeneste.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsvarsministeren

Spørsmål

Svar