Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:596 (2017-2018) Innlevert: 20.12.2017 Sendt: 20.12.2017 Besvart: 03.01.2018 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den 31.05.2016 avsa Gulating lagmannsrett frifinnelse i en sak som omhandlet seksuell handling mot et barn, saksnummer 15-185504AST-GULA/AVD1. Flertallet i saken mente at tiltaltes handling var innenfor det området et barn har et strafferettslig vern, men på grunn av straffeprosessuelle regler ble den tiltalte likevel frifunnet. Hvordan stiller statsråden seg til denne dommen, og mener statsråden at strafferetten bør endres slik at barn får et sterkere strafferettslig vern sett i lys av domsavsigelsen fra Gulating lagmannsrett?
Per-Willy Amundsen: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg mener det er viktig at barn gis et særlig sterkt strafferettslig vern og at straffelovgivningen rammer alle tilfeller av seksuell kontakt med barn under den seksuelle lavalder. Jeg har merket meg avgjørelsen fra Gulating lagmannsrett hvor et kvalifisert mindretall la til grunn at tiltaltes handlinger ikke var rammet av straffelovgivningen. Flertallet var av motsatt syn. Ettersom domfellelse i en straffesak for lagmannsretten krever kvalifisert flertall, ble tiltalte i nevnte sak frifunnet. Som statsråd ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på enkeltavgjørelser avsagt av domstolene. Samtidig vil jeg understreke følgende: Norsk straffelovgivning gir i utgangspunktet barn et omfattende vern mot seksuelle overgrep. Slike overgrep blir også høyt prioritert av politi og påtalemyndighet. Jeg mener likevel det er viktig å følge nøye med på hvordan domstolene fortolker og praktiserer straffelovgivningen for å kunne avdekke eventuelle mangler og reformbehov. Et eventuelt endringsbehov må imidlertid bygge på et langt bredere kunnskapsgrunnlag enn enkeltstående eksempler fra underrettspraksis. Det er i den sammenheng vesentlig å fremheve at den lovtolkning som lagmannsretten bygger på i enkeltsaker, ikke har nevneverdig betydning utover den aktuelle saken som er til bedømmelse. Særlig gjelder dette for avgjørelser som er avsagt under sterk dissens. Slike avgjørelser har med andre ord liten betydning for hvordan straffelovens bestemmelser skal fortolkes i andre saker. Her, som ellers ved lovtolkning, vil rekkevidden av de relevante bestemmelsene i straffelovgivningen først og fremst måtte fastlegges på bakgrunn av den lovforståelse som Høyesterett har lagt til grunn. Jeg mener at Høyesteretts lovforståelse så langt ikke gir grunnlag for å endre straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep mot barn.