Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:628 (2017-2018) Innlevert: 29.12.2017 Sendt: 02.01.2018 Besvart: 09.01.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide
Jan Bøhler (A): NRK Dagsrevyen og nrk.no dokumenterte 8/11 hvordan barn og unge som er norske statsborgere blir slått, pisket, lenket fast og sperret inne bak høye murer på koranskoler som Al Badriya i Bosaso i Somalia. Ifølge nrk.no er det ennå tre norske gutter der. To har vært sperret inne i tre år og en i over ett år. Når liv og helse står på spill, skal UD sette inn tiltak og politiet skal engasjere seg bl.a. ved frihetsberøvelse. Hvordan jobber UD for å hjelpe disse guttene og for å presse somaliske myndigheter til å stenge slike koranskoler?
Ine Eriksen Søreide: Utenriksdepartementet er kjent med sakene som har vært belyst av NRK. Utenrikstjenesten gir konsulær bistand til norske borgere som etterlates ufrivillig i utlandet. Bistanden gis så langt det er mulig innenfor rammene av Wien-konvensjonen om konsulært samkvem, samt vertslandets lover. Det er svært vanskelig å gi bistand i disse sakene. Dette gjelder ikke minst i Somalia der departementet har utstedt reiseråd som fraråder alle reiser til eller opphold i sør-, sentral- og nordøst-Somalia. Norge har hverken ambassade eller annen konsulær tilstedeværelse i Somalia. Sikkerhetssituasjonen er spesielt alvorlig i Bosaso-området. Dette gjør det vanskelig for ambassaden i Nairobi å sende personell dit.Norske borgere som har somalisk statsborgerskap i tillegg til sitt norske, eller som har bakgrunn fra Somalia, vil av somaliske myndigheter bli ansett som somaliske borgere. Somaliske myndigheter gir vanligvis ikke norsk utenrikstjeneste informasjon eller konsulær tilgang når det gjelder egne borgere. Dette setter klare grenser for norske myndigheters mulighet til å yte konsulær bistand til norsk-somaliere i Somalia. Norske myndigheter kan ikke forvente å få gjennomslag for krav overfor somaliske myndigheter om å stenge skoler, selv om norske statsborgere oppholder seg på skolen. Til tross for de nevnte utfordringene har vi flere eksempler på at saker med ufrivillig etterlatte norske borgere i Somalia er løst. Saken vedrørende de tre unge mennene som skal befinne seg på Al-Badriya i Bosaso har dessverre ennå ikke funnet sin løsning. Dette til tross for at ambassaden gjentatte ganger både har tatt saken opp med lokale myndigheter, og vært i kontakt med skolen. Utenrikstjenesten vil fortsette anstrengelsene for å bistå ufrivillig etterlatte norske borgere i Somalia med de virkemidlene vi har til rådighet. I vår dialog med myndighetene i Somalia vil vi fortsette å ta opp vanskelige saker som etterlatte norske borgere og forhold knyttet til menneskerettighetssituasjonen i landet.