Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:648 (2017-2018)
Innlevert: 05.01.2018
Sendt: 08.01.2018
Besvart: 15.01.2018 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke myndigheter er involvert når PST vurderer at en som søker om norsk statsborgerskap utgjør en trussel mot landets sikkerhet, kan EOS-utvalget kontrollere prosessen og få informasjon om PSTs mistanke, og vil da den avviste søkeren få en begrunnelse med mulighet til å klage og anlegge saken for en domstol, og hvor mange har blitt avvist på dette grunnlaget?

Begrunnelse

Reglene rundt søkere som er straffedømt er beskrevet på UDI sine hjemmesider, men spørsmålene er stilt for å få informasjon om hvorvidt myndighetene handler basert på mistanke hos etterretningstjenesten og om personer kan bli utelukket fra statsborgerskap på bakgrunn av mistanke.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Når en person søker om norsk statsborgerskap, vurderer Utlendingsdirektoratet (UDI) rutinemessig om det er forhold i saken som kan berøre hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i henhold til statsborgerloven § 7 annet ledd. Dersom UDI vurderer at slike forhold kan foreligge, oversendes saken til Justis- og beredskapsdepartementet i henhold til instruks fra departementet av 23.12.2011 (Q-24/2011 Instruks om behandling av saker etter statsborgerloven § 28 annet ledd). Av instruksen fremgår hvilke saker som skal forelegges departementet, punkt 3.2, og hvilke saker som skal forelegges departementet etter skjønnsmessig vurdering, punkt 3.3. Den skjønnsmessige vurderingen gjøres konkret, hvor det tas utgangspunkt i lovens ordlyd, forarbeider og generell samfunnskunnskap. Til hjelp for denne vurderingen er det utarbeidet en «indikatorliste», som er vedlagt instruksen, og som inneholder flere forhold som kan være en indikator på at saken berører hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og/eller utenrikspolitiske hensyn. Samtidig med at departementet varsles, skal kopi av relevante dokumenter i saken sendes PST for vurdering. Departementets tilbakemelding til UDI kan gå ut på instruks om avslag eller berostillelse, eller at hensyn som nevnt i statsborgerloven § 7 annet ledd, jf. § 28 annet ledd, ikke foreligger. Det dreier seg om svært få saker som får avslag med denne begrunnelsen.
EOS-utvalget, som er valgt av Stortinget, skal foreta kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres av den offentlige forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra denne, jf. lov om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) av 03.02.1995. Utvalget gjennomfører kontroller og regelmessige inspeksjoner, blant annet av PST. Utvalget mottar klager fra enkeltpersoner og organisasjoner, og dersom klagen gir grunn til behandling, foretar utvalget de undersøkelser som klagen tilsier. Utvalget kan også ta opp saker eller forhold av eget tiltak. Utvalget kan kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art. Det gjelder også graderte opplysninger. Uttalelser til klagere fra EOS-utvalget gis uten graderte opplysninger. Mener utvalget at en klager bør gis en mer utfyllende begrunnelse, gir det forslag om det overfor den tjeneste det gjelder eller vedkommende departement, jf EOS-kontrolloven § 15.