Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:705 (2017-2018)
Innlevert: 15.01.2018
Sendt: 15.01.2018
Besvart: 22.01.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hva har utenriksministeren gjort, og hva nytt vil hun gjøre, for å få på plass en internasjonal etterforskning av krigsforbrytelsene som ble begått under konflikten mellom Sri Lankas regjering og LTTE (Tamiltigrene)?

Begrunnelse

Norge kan spille en positiv rolle internasjonalt for å få på plass en etterforskning. Sri Lankas regjering motsetter seg dette i dag og bruker harde maktmidler og menneskerettighetsbrudd for å stilne opposisjonen rapporterer Amnesty International: https://www.amnesty.no/aktuelt/knuser-regimekritikk
Brudd på folkeretten ble trolig begått av begge sider. Men for å komme videre i fredsprosessen må de ansvarlige stilles til ansvar for sine handlinger.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det er fortsatt utfordringer knyttet til forsoning og overgangsjustis etter konflikten på Sri Lanka. Sri Lanka har en folkerettslig forpliktelse til å etterforske, og om nødvendig straffeforfølge alvorlige menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.
Med støtte fra Sri Lanka vedtok FNs menneskerettighetsråd i 2015 en resolusjon (UNHRC resolusjon 30/1) som blant annet oppfordret landet til å etablere mekanismer for sannhetssøken og oppreisning til ofrene, samt en særdomstol for rettsforfølgelse av alvorlige krigsforbrytelser. I mars 2017 vedtok Menneskerettighetsrådet å forlenge fristen for gjennomføring av resolusjonen med to år, etter anmodning fra Sri Lanka.
Representanten Wilkinson viser i sin begrunnelse til en rapport fra Amnesty International, publisert i 2014. Det har siden vært en positiv utvikling på Sri Lanka på flere områder knyttet til menneskerettigheter, forsoning og overgangsjustis, selv om mye fortsatt gjenstår. Valg av ny president og regjering i 2015 førte til en ny politikk. Landets nye ledelse har forpliktet seg til Menneskerettighetsrådets resolusjon, og dette har åpnet for bedre fremdrift for forsoning og overgangsjustis.
Fra norsk side var vi en pådriver for resolusjon 30/1, og vi har en rekke ganger tatt opp spørsmål vedrørende overgangsjustis og forsoning med srilankiske myndigheter. Under høringen av Sri Lanka i Universal Periodic Review (UPR) i fjor høst anbefalte vi at det etableres en klar og tydelig fremdriftsplan med frister for full implementering av forpliktelsene under resolusjonen.
Vi vil fortsette å følge situasjonen på Sri Lanka og hvordan landets myndigheter følger opp Menneskerettighetsrådets resolusjon. Vi ønsker å spille en konstruktiv rolle i dialogen med landets myndigheter om det videre arbeid for overgangsjustis og forsoning. Jeg vil også nevne at vi støtter sivilsamfunnsorganisasjoner som fremmer forsoningsprosess, demokrati og menneskerettigheter på Sri Lanka.