Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:752 (2017-2018)
Innlevert: 22.01.2018
Sendt: 22.01.2018
Besvart: 02.02.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Når og på hvilken måte vil statsråden legge frem for Stortinget regjeringens utredning av bruk av andre baser i Norge til alliert mottakskapasitet?

Begrunnelse

Bladet Vesterålen skriver onsdag 17. januar blant annet at:

«Frank Bakke Jensen (H) kunne opplyse at regjeringa for tiden utreder bruk av andre baser i kombinasjon med Evenes til alliert mottakskapasitet – og at dette behandles som en egen sak som regjeringa vil komme tilbake til på egnet måte».
Avisa skriver videre at «Bruk av andre baser til alliert mottakskapasitet vil nødvendigvis være kostnadsdrivende – og det er som Kolberg antydet heller ikke medtatt i beslutningsgrunnlaget som førte til vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon.
Bladet Vesterålen spurte derfor Bakke-Jensen om han er enig i at dette er et nytt moment i Andøya/Evenes-debatten.
– Ja, det er slik prosessen er, sa han – uten å ville gå mer i detalj.
Bakke-Jensen svarte unnvikende på hva regjeringa faktisk utreder og anbefaler, og viste til at dette ses på i sammenheng med Konseptvalgutredninga (KVU) for Evenes.
– Samtidig må vi ha med oss at det skjer ting i NATO. Det har jo blant annet kommet en nyhet fra Rygge nylig, sa han.
Forsvarsministeren siktet da til at det før jul ble kjent at Rygge flystasjon i Østfold står oppført i den amerikanske kongressens 2018-budsjett med 10,3 millioner dollar. USA vil som Bladet Vesterålen tidligere har omtalt bruke 90 millioner kroner på å gjøre Rygge flyplass i stand til amerikanske kampfly. Ifølge prosjektbeskrivelsen ønsker USA at Rygge kan huse inntil fire F-22 Raptor kampfly ved behov.
Andøy-ordfører Jonni Solsvik (H) betegner Bakke-Jensens opplysning som meget interessant.
– At vurdering av behov knyttet til alliert mottakskapasitet og bruk av andre baser enn Evenes kommer i en egen sak er meget interessant. Det er en helt ny vinkling for meg. Vi vil på et tidspunkt få vite mer om dette behovet, og fram til vi får dette framlagt vil jeg ikke si mer om det, sa Solsvik til Bladet Vesterålen tirsdag kveld.»

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Norsk sikkerhetspolitikk må forholde seg til nye omgivelser, som aktualiserer behovet for å legge til rette for forsterkning fra allierte styrker. Det økte allierte engasjementet vi opplever i Norge har vært en ønsket utvikling siden midten av 1990-tallet, og ble ytterligere tydeliggjort i Stoltenberg II-regjeringens Nærområdeinitiativ i NATO i 2008. NATOs fokus på kollektivt forsvar av egne områder er en sentral allianseoppgave, og oppmerksomheten mot dette er nå styrket etter tiår med vektlegging av operasjoner utenfor allianseområdet.
Stortinget ble i Prop 151 S (2015-2016) informert om at regjeringens forslag til endringer i base- og støttestrukturen også innebar behov for å oppdatere planene for både nasjonal og alliert utnyttelse av militær basestruktur og sivil infrastruktur i krise og væpnet konflikt. Dette arbeidet omfatter også planverk for mottak av allierte styrker, og avtaleverk for alliert trening i Norge. Som en del av dette arbeidet har Forsvaret blant annet fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å utarbeide et helhetlig luftmilitært basekonsept, i tråd med det Stortinget ble orientert om i langtidsplanen. Dette vil blant annet beskrive hvordan Forsvarets basestruktur og sivil infrastruktur kan anvendes for mottak av allierte styrker i fremtiden og i lys av endringer bl.a. i NATO og allierte forsterkingsplaner.
Forsvarsdepartementet anmoder ofte om fagmilitære utredninger for å sikre gode beslutningsgrunnlag. Forsvarsdepartementet gir også nå Forsvaret i oppdrag i løpet av de nærmeste månedene å vurdere helhetlig Norges evne til, og behov for, å ta imot og understøtte alliert forsterkning i land- og sjødomenet.