Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:755 (2017-2018) Innlevert: 22.01.2018 Sendt: 22.01.2018 Besvart: 31.01.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Stortinget er i ferd med å behandle Meld. St. 45 "Avfallsmeldingen". Her kommer det fram lite fram om gjenvinning av plast. Hva vil statsråden gjøre for å bedre de økonomiske rammevilkårene og øke gjenvinningen av plast?
Ola Elvestuen: Det er viktig å utnytte ressursene i avfallet, og det er særlig viktig å rette inn innsatsen mot de avfallstypene som har størst potensial for materialgjenvinning. Flere avfallstyper har høy grad av materialgjenvinning og etablerte markeder for utnyttelse av den sekundære/materialgjenvunne råvaren. Dette gjelder for eksempel en rekke metaller. For andre avfallstyper er det behov for større innsats fra myndighetene. Plast er en slik avfallstype. Ifølge Miljødirektoratet materialgjenvinnes om lag i overkant av 20 % av plasten fra husholdningene, og i underkant av 40 % fra næringslivet. De har også beregnet at materialgjenvinningsnivået, med ytterligere tiltak, kan øke betydelig framover, opp mot 65 % i 2030. Det aller viktigste tiltaket for å øke materialgjenvinning er å sørge for at plast sorteres ut.Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag å utrede krav om utsortering og materialgjenvinning av utvalgte typer plast og våtorganisk avfall fra husholdninger og deler av næringslivet. Denne utredningen foreligger til sommeren og vil være sentral i oppfølgingen av Jæløyaplattformens punkt om å stille krav til utsortering og materialgjenvinning av disse fraksjonene. Et slikt krav vil gi forutsigbar tilgang til materialgjenvunnet råvare inn i markedet, og på den måten støtte opp om både gjenvinningsbedrifter og gjøre det enklere for bedrifter å benytte denne såkalt sekundære råvaren i sin produksjon.Det er mange ulike typer plast med ulike bruksområder. Flere plasttyper inneholder også miljøgifter som bør tas ut av sirkulasjon. Det er derfor behov for å fastsette krav til kvalitet til og informasjon om den materialgjenvunne plasten. Dette bør i første rekke skje i samarbeid med næringslivet, og på europeisk nivå. Jeg er derfor svært fornøyd med at EU-kommisjonen i sin plaststrategi som nylig ble lagt fram, blant flere tiltak også vil initiere utvikling av kvalitetsstandarder for sortert plastavfall og materialgjenvunnet plast. Dette er et arbeid både norske myndigheter og norsk næringsliv bør bidra i.