Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:786 (2017-2018)
Innlevert: 24.01.2018
Sendt: 24.01.2018
Besvart: 01.02.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Fremtidige mål for bruk av biodrivstoff kan være ødeleggende for regnskogene, med mindre man unngår å fylle palmeolje på tanken. Det viser en fersk rapport fra Regnskogfondet. 2. juni 2017 gjorde Stortinget en rekke vedtak for å stanse bruken av palmeolje i biodrivstoff. Bla ble det bedt om at det ble utarbeidet en forskrift til offentlige anskaffelser, som stiller krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje.
Når kommer denne forskriften?

Begrunnelse

2. juni 2017 gjorde Stortinget en rekke vedtak for å kutte ut bruken av palmeoljebasert biodrivstoff. Disse vedtakene var:
Vedtak 749: Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, eventuelt endringer som kan gjøres fra Norges side med sikte på å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge så raskt som mulig.
Vedtak 750 (2016-2017): Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.
Vedtak 751 (2016-2017): Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.
Vedtak 753 (2016-2017): Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.
Økt bruk av biodrivstoff uten å samtidig sikre at man ikke bruker palmeolje eller rester fra palmeolje for å produsere biodrivstoff kan føre til at man øker klimagassutslippene istedet for å redusere dem. I 2016 gikk norske utslipp marginalt ned, mye av nedgangen er forklart med økt innblanding av biodrivstoff.
39 % av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge i 2016 var basert på palmeolje eller biprodukt fra palmeoljeproduksjon. beregninger SV gjorde og som regnskogfondet kvalitetssjekket viser at de reduserte utslippene i Norge ble mer enn oppveid av økte utslipp globalt. Daværende Klima og miljøminister Vidar Helgesen skrev også følgende om utslippsreduksjonen fra bruk av biodrivstoff på departementets hjemmesider:

«den globale utslippseffekten av biodrivstoff vil imidlertid være annerledes enn i det norske regnskapet».

For å unngå at økt bruk av biodrivstoff i Norge ødelegger regnskog og øker utslippene er det viktig med en rask gjennomføring av Stortingets vedtak av 2. juni 2017.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er svært opptatt av at biodrivstoffet som omsettes i Norge er så bærekraftig som mulig. I juni 2017 fattet Stortinget en rekke vedtak for å sikre god klimaeffekt av bruken av biodrivstoff i Norge. Stortinget ba regjeringen om å gjennomføre en prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge. Videre ble regjeringen bedt om å undersøke om det er mulig å etablere en bransjeavtale eller liknende om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav. Det ble også gjort vedtak om å be regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff. Det siste anmodningsvedtaket gjelder spørsmålet om å stille krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Klima- og miljødepartementet jobber med oppfølgingen av alle de fire anmodningsvedtakene fra 2. juni 2017 og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Jeg er oppfatt av at oppfølgingen vedtakene sees i sammenheng for å sikre en god og helhetlig tilnærming til disse spørsmålene.
Representanten Haltbrekken spør når det kommer på plass en forskrift til offentlige anskaffelser som stiller krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og internasjonalt handelsregelverk setter rammer for myndighetenes adgang til å begrense handelen gjennom lov, forskrift eller på annen måte. Dette gjelder også vår adgang til å stille miljøkrav i offentlige innkjøp. Det er viktig at vår oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak er i tråd med våre WTO- og EØS-rettslige forpliktelser. Klima- og miljødepartementet har derfor lyst ut et oppdrag og inngått kontrakt med juridisk konsulent for å klargjøre det nasjonale handlingsrommet. Konsulenten vil etter det jeg er kjent med om kort tid sende departementet sin endelige rapport. Jeg vil deretter så raskt som mulig ta stilling til videre prosess og oppfølging i denne saken, og vil holde Stortinget orientert.
Ut over oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene jobber norske myndigheter hovedsakelig på tre måter for å fremme bruk av bærekraftig biodrivstoff med god og sikker klimaeffekt.
For det første jobber norske myndigheter aktivt for å påvirke EU-regelverket, slik at bærekraftskriteriene for biodrivstoff videreutvikles. I forbindelse med høringen av revidert fornybardirektiv spilte Norge inn at estimatene for indirekte arealbruksendringer burde telle med ved vurdering av oppfyllelse av EUs bærekraftkriterier. Jeg har videre merket meg at Europaparlamentet nylig har foreslått at biodiesel utvunnet av palmeolje ikke skal telle inn i fornybardirektivet fra 2021. Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet starter nå triologforhandlinger om forslaget. En endring som foreslått av parlamentet vil i praksis medføre en reduksjon i bruk av biodrivstoff basert på palmeolje, også i offentlige innkjøp. Hvorvidt det vil skje er svært usikkert, og det vil uansett ta tid.
For det andre inneholder det norske regelverket to ulike mekanismer som fremmer avansert biodrivstoff produsert fra avfall og rester. For det første er det innført et delkrav som sikrer at en viss andel av biodrivstoffet som omsettes innenfor omsetningskravet er avansert biodrivstoff. I tillegg dobbeltelles avansert biodrivstoff ved oppfyllelse av det generelle omsetningskravet. Dette betyr at 1 liter avansert biodrivstoff telles som 2 liter for drivstoffomsetternes oppfyllelse av omsetningskravet. Dette gir omsetterne av drivstoff et sterkt insentiv til å velge å omsette avansert biodrivstoff heller enn biodrivstoff produsert fra matvekster, for eksempel palmeolje.
For det tredje samarbeider Norge gjennom klima- og skoginitiativet med andre lands myndigheter og med selskaper og organisasjoner for å oppnå en landbruksproduksjon som ikke fører til avskoging.