Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:812 (2017-2018)
Innlevert: 30.01.2018
Sendt: 30.01.2018
Besvart: 07.02.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Endringene i innslagspunkt 14 i trygdeordningen for tannhelse har blitt så omfattende at Tannlegeforeningen melder at svært få pasienter nå vil kunne få stønad etter dette punktet. Det kan bety at mange flere pasienter enn dem med odontofobi som skal få et bedre tilbud gjennom TOO-ordningen kuttes.
Vil helseministeren påse at ingen pasienter får et dårligere tilbud etter omleggingene av punkt 14, og vil han klargjøre hvem som skal dekkes av punktet?

Begrunnelse

SV støttet regjeringens forslag om å styrke det offentlige TOO-tilbudet for pasienter med odontofobi i statsbudsjettet. Vi støttet å flytte midler fra den private refusjonsordningen fordi vi mente det var viktig at de fikk bedre oppfølging av et større hjelpeapparat. Men vi er nå bekymret over hvordan stortingets vedtak følges opp og ønsker avklaringer.
Helsedirektoratet ved avdeling legemidler og tannhelserefusjon sendte 23. januar et brev til tannlegeforeningen med en avklaring av hvordan punkt 14 skal tolkes.
Avklaringen avklarer ikke situasjonen melder tannlegene. Formuleringen om at pasienten må ha bistand fra andre personer for å utføre det daglige munnstell/kroppsstell er fortsatt uklar. Hva innebærer det å måtte ha bistand? Må de ha en annen person som pusser tennene? Eller holder det med at en annen person støtter dem og påser at de pusser tenner? Er det nok at lege eller psykolog vurderer at pasienten egentlig burde hatt bistand selv om de ikke får det? Trolig er få som får hjelp/tilsyn til daglig munnstell, og de som får det har allerede rett til fri behandling i den offentlige tannhelsetjenesten.
SV støttet flytting av noen midler til oppbygging av et sterkere offentlig tilbud med bredere helsehjelp.
Om endringer og andre innstramminger nå gjør at midlene som gjenstår i punkt 14 ikke brukes opp, men i stedet blir stående på bok, fordi flere pasienter som tidligere hadde rett til tannbehandlingsrefusjon etter den gamle formuleringen ikke lengre har en slik rettighet, er det et brudd med politikken SV ønsker å støtte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De endringer som er gjort i folketrygdens stønadsordning til tannbehandling pkt. 14 som følge av Stortingets budsjettvedtak, gjeldende fra 1. januar 2018, innebærer en presisering av vilkårene for stønad. Presiseringene innebærer ingen materiell endring i det som har vært formålet med stønadsordningen og vilkårene for stønad slik de framkommer i forarbeidene til forskrift og regelverk som trådte i kraft 1. januar 2008.
Folketrygdens stønadsordning etter pkt. 14 har eksistert i mange år. Vilkårene for stønad har vært begrenset. Stønadsordningen ble fra 1. januar 2008 endret fra å være en stønad under folketrygdloven § 5-22 (bidragsordningen) til en stønad etter § 5-6. Endringen innebar at dekning av utgifter til tannbehandling ikke lenger var avhengig av forhåndsgodkjenning av det organ som forvaltet folketrygdens stønadsordning. I forbindelse med denne endringen ble det gitt eksempler på varige tilstander som omfattes av ordningen, slik som lammelse, revmatisme, hjerneskade og alvorlig psykisk lidelse.
Det er ikke riktig som Tannlegeforeningen hevder at det er svært få pasienter som vil kunne få stønad etter dette punktet. Stønadsordningen gjelder for personer med varige sykdommer eller varig nedsatt funksjonsevne og med sterkt nedsatt evne til selv å ivareta munnstell/kroppsstell, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Dette er personer som for eksempel pleies av nærmeste pårørende, personer som mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personer som mottar kommunale hjemmetjenester som ikke omfatter hjemmesykepleie minst én gang per uke. Folketrygdens utbetaling av stønad de første årene etter omleggingen fra 2008 viser at stønadsordningen ble brukt av flere i henhold til formålet og vilkårene.
Representanten antar at de presiseringer som er gjort i regelverket kan innebære at andre personer enn dem som har odontofobi, og som fram til nå har fått dekket utgifter til tannbehandling gjennom tannlegenes innsendte krav, ikke lenger vil få dekket sine utgifter etter pkt. 14. Helfo/Helsedirektoratet har gjennom de innsendte krav fra tannlegene ingen opplysninger om hvilke varige sykdommer eller varig nedsatt funksjonsevne disse personene har. Slike opplysninger skal blant annet framgå i erklæring fra relevant lege eller psykolog, og inngår i pasientens journal.
Når det gjelder eventuelle uklarheter i regelverket og i tolkningen av dette har jeg bedt Helsedirektoratet gjennomgå regelverket mv. sammen med Tannlegeforeningen. Siktemålet er at presiseringene og tolkningen av disse skal være avklarende for tannlegene. Dette arbeidet er startet.
Stortingets budsjettbevilgning på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden, praktiseres som såkalte overslagsbevilgninger, der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
Beregningsgruppen for folketrygden utarbeider bl.a. anslag for refusjon for tannbehandling fra folketrygden basert på gjeldende regelverk. Bevilgningene blir justert i løpet av budsjettåret gjennom Stortingets budsjettvedtak dersom anslagene fra Beregningsgruppen tilsier det eller regelverket endres av Stortinget. En eventuell stønadsordning for personer som fram til nå har fått utbetalt stønad etter pkt. 14 basert på tannlegenes innsendte krav, men som ikke fyller vilkårene i regelverket for stønad, måtte i tilfelle fremmes som en ny budsjettsak for Stortinget. Forslaget måtte være basert på anslag over antall personer ordning antas vil gjelde for, samt kostnadsanslag. I tillegg må det fastsettes eget regelverk som på nødvendig detaljert måte beskriver vilkårene for stønad.
Eventuelle nye stønadsordninger til tannbehandling fra folketrygden bør etter min vurdering være basert på forslag som er vurdert ut fra prinsipper for prioritering av offentlig finansierte helsetjenester. Stortinget har lagt til grunn at regjeringens oppnevnte utvalg som skal utrede prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenester også skal ha som mandat å utrede prioritering av offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2018. Jeg mener det er naturlig at spørsmålet om eventuelle utvidelser eller større endringer i folketrygdens stønadsordninger til tannbehandling først vurderes av dette utvalget.