Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:814 (2017-2018)
Innlevert: 30.01.2018
Sendt: 30.01.2018
Besvart: 07.02.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): De som skal søke familiegjenforening må møte opp på norsk utenriksstasjon samlet innen tidsfrist for å levere nødvendige papirer. I en sak jeg har fått tilsendt er en mor med flere barn blitt arrestert på grensen til Etiopia og vært fengslet slik at fristen ble oversittet. Fordi 2 av barna rømte fra situasjonen og kom til ambassaden alene, fikk de heller ikke levere søknad.
Vil det bli ta initiativ til endring slik at slike forhold som beskrevet ikke gjør det umulig å få familien forene?

Begrunnelse

En mindreårig asylsøker som har fått opphold i Norge sendte søknad om familiegjenforening med mor og søsken før han fylte 18 år. Familien skulle melde seg i ambassaden i Addis Abeba i Etiopia for å levere alle papir for en ferdigstilling av søknad. Moren og fem av barna ble fengslet på grensen og satt fengslet en måned. Ett av barna, født i 2000 unnslapp og kom seg til Etiopia. Og ett av barna også født i 2000 er i Sudan og begge meldte seg i ambassaden.
På grunn av fengslingen kom de seg ikke til ambassaden innen fristen og blir nektet familiegjenforening fordi de ikke møtte som avtalt. To søsken kom til ambassaden hver for seg, men uten mor. De får derfor heller ikke familiegjenforening.
Dette er forhold søkerne ikke kan lastes for. Et slikt resultat er urimelig og det er behov for å få vite om det bli tatt initiativ til endringer som gjør at slike årsaker til oversittelse av frister eller forhold som gjør det umulig for familien å møte samlet ikke hindrer familiegjenforening.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Som representanten sikkert er kjent med, fremgår det av utlendingsloven at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør enkeltsaker etter loven. Jeg finner derfor ikke grunn til å uttale meg nærmere om den konkrete saken det vises til, og jeg vil forsøke å svare mer generelt om regelverket selv om spørsmålet er tett knyttet opp mot faktaopplysninger i en enkeltsak.
Foreldre til et barn som er under 18 år og som har fått opphold i Norge som flyktning (kalt referansepersonen), og dennes søsken under 18 år, har som hovedregel rett til familiegjenforening med referanseperson. Det er en forutsetning at både referansepersonen og eventuelle søsken var under 18 år når søknaden med alle opplysninger og vedlegg som er nødvendige for å avgjøre den, ble fremsatt for utlendingsmyndighetene. Dersom forhold utenfor søkerens kontroll fører til at nødvendige opplysninger og vedlegg blir fremsatt etter at barnet nylig har fylt 18 år, kan utlendingsmyndighetene ut fra en konkret vurdering likevel gi oppholdstillatelse dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Det er uklart hvilken «tidsfrist» representanten viser til. Retten til familieinnvandring til Norge gjelder, såfremt vilkårene ellers er oppfylt, uavhengig av hvilket tidspunkt søknaden fremsettes. I saker der referansepersonen har fått flyktningstatus kan det gjøres unntak fra underholdskravet innen visse tidsfrister. I saker der referansepersonen er et barn under 18 år gjøres det imidlertid unntak fra underholdskravet uavhengig av disse tidsfristene.
Jeg har tillit til at norske utenriksstasjoner, UDI og UNE foretar en forsvarlig behandling av alle søknader om familieinnvandring i tråd med norsk regelverk og våre internasjonale forpliktelser. Jeg ser på denne bakgrunn ikke behov for endringer i regelverket.