Bjørnar Moxnes (R): Hva gjør regjeringa for å sikre at plan- og bygningsloven overholdes i strandsonen, og vil man i revideringen av statlig planretningslinje for strandsonen sikre at den riktige tolkningen av loven kommer fram?
Begrunnelse
Strandsona i Norge blir stadig mindre åpen for dem som ikke eier. «Attraktive arealer i strandsonen i Oslofjorden, som er tilgjengelig for allmennheten, er redusert med 75-80 prosent de siste 30 årene», het det i et rundskriv fra regjeringen i 1999, som samtidig slår fast at byggepresset langs Sørlandskysten er om lag like sterkt. Nedbygging av strandsonen gir færre fellesarealer til friluftsaktivitet, og stykker opp kystnaturen og leveområdene til en rekke arter. Nedbygginga har ikke blitt mindre de senere årene.
I 2015 varslet Sivilombudsmannen Stortinget om at Kommunalministeren to ganger har trosset Sivilombudsmannens uttalelser om hvordan Plan- og bygningsloven skal forstås når det gjelder bruk av dispensasjonsretten og bygging i strandsonen der det finnes reguleringsplaner uten en inntegnet byggegrense fra før 2008, da den nye Plan- og bygningsloven ble vedtatt. I denne loven kreves det at kommunen tegner inn en byggegrense mot sjøen. Endringa fra den gamle loven som skjedde i 2008 var en innstramming etter Stortingets ønske. Departementet tolket denne endringen til å gjelde bare nye planer utarbeidet fra 2008 - som det da må tegnes inn en byggegrense i. Sivilombudsmannen tolket lovendringen til at alle kommuner nå måtte tegne inn en byggegrense mot sjøen, også i gamle planer. Istedenfor å følge sivilombudsmannens uttalelse, sendte daværende kommunalminister Sanner ut et rundskriv som påla alle fylkesmenn å ikke følge Sivilombudsmannens uttalelser.
Etter en lang strid måtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet endre sin tolkning av Plan- og bygningsloven i mars 2017. Det betyr at fra 2009 til 2016 har det blitt gitt minst 7000 tillatelser til å bygge i strandsonen, i strid med den nye plan- og bygningsloven.
I dag gis det veldig mange dispensasjoner fra loven. Det skal være en klar overvekt av fordeler for samfunnet for at en dispensasjon skal gis. De færreste private hus og brygger i strandsona har en samfunnsmessig fordel.
Tvert imot. Departementet har heller ikke oversikt over hvor mange reguleringsplaner som finnes, og hvor mange dispensasjoner som er gitt.
I regjeringsplattformen står det at regjeringen skal «Revidere statlige planretningslinjer for strandsonen med sikte på mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk, slik at det blir større lokal handlefrihet samtidig som man ivaretar rekreasjonsmuligheter og vernet av kulturlandskap.» Dette lover ikke godt med tanke på konflikten mellom tidligere kommunal- og forvaltningsminister Sanner og sivilombudsmannen.