Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:854 (2017-2018)
Innlevert: 02.02.2018
Sendt: 05.02.2018
Besvart: 09.02.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Meiner justisministeren at det er problematisk at tilsynelatande svært mange ungar framleis blir utsette for rituell omskjering utanfor spesialisthelsetenesta trass i lovendringa frå 2015, og korleis meiner ho dei ureglementære inngrepa skal følgjast opp av norske myndigheiter for å sikre at slike inngrep skal skje meir forsvarleg og i tråd med lova?

Begrunnelse

Det er snart tre år sidan rituell omskjering av smågutar vart lovfesta av Stortinget som ei rettigheit i spesialisthelsetenesta. Samtidig vart det vedteke eit forbod mot at inngrepet skulle utførast av ukyndige, med tilhøyrande straff for den som utfører det utan å vera godkjent til føremålet. I praksis skulle omskjering gå føre seg i det offentlege helsevesenet, eller hos private aktørar med avtalar med det offentlege. Det vart estimert at det før lova vart vedteken vart utført om lag 2000 rituell omskjeringar per år av mindreårige gutar. I 2016 var talet på rituelle omskjeringar registrerte i Norsk Pasientregister berre 128, og innan andre kvartal i 2017 vart det registrert 86 inngrep. Viss ein går ut i frå at «behovet» framleis er 2000 per år og at foreldra/dei føresette til desse gutane framleis får nokon til å utføre inngrepet, tyder det låge registrerte talet i 2016 og 2017 på at svært mange blir omskorne i strid med lova, og at ingen blir straffa for det, verken dei som initierer eit ulovleg inngrep eller dei som utfører det.
Debatten i Stortinget før lova vart vedteken gjekk også på eit mogleg lovforbod mot rituell omskjering av mindreårige. Somme av dei som primært ønskte eit forbod, men som såg at det ikkje var fleirtal for dette, gjekk inn for å påleggje omskjering i spesialisthelsetenesta om omsyn til gutane. Føremålet var å sørgje for at omskjering ikkje føregjekk i uordna og helseskadelege former, jamfør at det er ein risiko for små eller store kortvarige eller livsvarige problem, store skadar, amputasjon og dødsfall. Sjølv om det også er ein risiko for slike konsekvensar om inngrepet blir utført i spesialisthelsetenesta (det er delvis snakk om bleieungar, som ein illustrasjon), er det grunn til å håpe at konsekvensane blir færre og mindre alvorlege om det er kyndig personell som utfører og følgjer opp etterpå. Sjølv har eg heile tida meint at eit forbod er det rettaste, fordi det også handlar om retten til å bestemme over eigen kropp, men når stortingsfleirtalet først vedtok denne lovendringa, er det å vente at regjeringa følgjer opp slik at færrast mogleg ungar risikerer seinskadar.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Av lov om rituell omskjæring av gutter følger det at det regionale helseforetaket skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. Tilbudet kan etableres ved egne helseforetak eller gjennom avtale med private om å utføre inngrepet på vegne av det offentlige. Det framgår av loven at rituell omskjæring ikke skal prioriteres foran annen helsehjelp.
Stortingets intensjon med loven var at det skal finnes et forsvarlig tilbud i offentlig regi. Departementet kan ikke kontrollere hvilket tilbud foreldrene velger, eller hvem de kontakter for å få utført inngrepet. Helsedirektoratet utarbeidet i 2017 informasjon til foreldre og helsepersonell knyttet til tilbudet om rituell omskjæring av gutter. Informasjonen er utarbeidet på norsk, engelsk, somalisk, arabisk og urdu. God informasjon kan bidra til at flere foreldre velger å få omskjæringene utført i regi av helseforetakene.
I lovproposisjonen (Prop. 70 L (2013-2014)) Lov om rituell omskjæring av gutter) er det foretatt et anslag på behovet for rituelle omskjæringer av gutter til 2000 nyfødte per år. Det framgår av proposisjonen at det er knyttet usikkerhet til dette tallet. Det er ikke mulig å gi et eksakt tall når det gjelder et potensielt behov for omskjæring, blant annet fordi Norge ikke har medisinske registre basert på etnisitet/religiøs tilhørighet.
At antall rituelle omskjæringer som er registrert er langt færre enn det anslåtte behovet på 2000 kan skyldes flere faktorer. Flere sykehus har valgt å ikke tilby inngrepet før gutten er 1 eller 2 år, noe som tilsier en viss ventetid og et etterslep. Loven legger ingen føringer for når inngrepet skal utføres eller hvordan inngrepet faglig sett skal gjennomføres. Den lege som skal gjennomføre inngrepet må selv påse at inngrepet utføres forsvarlig, herunder at den operasjonsmetode som benyttes er forsvarlig. Det er også ulike faglige vurderinger knyttet til når inngrepet bør gjøres. Noen leger velger å utføre inngrepet mens barnet er veldig lite, mens andre leger ønsker å vente med inngrepet til barnet er eldre, f.eks. 1-2 år.
I enkelte regioner har det også tatt lenger tid enn ønskelig å etablere et tilbud, noe som også har bidratt til lenger ventetid og at antall gutter som er omskjært er lavt. Det er opp til foreldrene å benytte seg av det offentlige tilbudet som er etablert. Departementet har ingen oversikt over hvor mange foreldre som har valgt å foreta omskjæring hos private klinikker uten avtale med det offentlige. Disse er ikke pålagt noen plikt til å rapportere hvor mange slike inngrep de har utført. Det kan være flere grunner til at foreldre ikke benytter seg av det offentlige tilbudet, og det kan ikke utelukkes at noen foreldre tar med seg sine barn til utlandet og får utført inngrepet der. Omfanget av rituell omskjæring utført på norske barn i andre land har departementet ikke oversikt over. Loven vil naturlig nok bare gjelde for inngrep som utføres i Norge.
Det er presisert i loven at inngrepet skal utføres av lege eller av andre dersom lege er tilstede og står ansvarlig for inngrepet. Brudd på loven kan straffes. Dersom politiet blir kjent med at det gjøres inngrep i strid med loven, må det på vanlig måte vurderes etterforskning og påtale. Dette hører inn under politiet og påtalemyndighetenes ansvarsområde. Jeg er imidlertid ikke kjent med at det etter lovens ikrafttredelse har vært igangsatt etterforskning knyttet til mulig overtredelse av loven.
I tråd med Stortingets føringer har departementet iverksatt en følgeevaluering som skal si hvordan loven har virket. Oppdraget er gitt til Norges forskningsråd og vil gå over tre år. Det er ønskelig at evalueringen bidrar med forskningsbasert kunnskap som kan belyse om tiltakets formål og de føringer som er gitt for dette er ivaretatt. Formålet med etablering av et tilbud om rituell omskjæring av gutter er å sikre at dette er tilgjengelig, likeverdig og faglig forsvarlig. Evalueringen bør også synliggjøre eventuelle prioriteringsutfordringer knyttet til tiltaket som for eksempel tilgjengelig kapasitet og ressurser. Evalueringen vil blant annet omfatte spørsmål som hvor inngrepet utføres, om det gjøres av sykehus eller private spesialister som har inngått avtale med regionalt helseforetak, om det oppstår komplikasjoner knyttet til inngrepene og om tilbudet lar seg innpasse i virksomheten utan at det går på bekostning av andre typer helsehjelp som sykehuset er forpliktet til å yte eller prioritere foran rituell omskjæring.
Jeg mener det er iverksatt mange tiltak for å legge til rette for at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig og betryggende måte. Det er uheldig at det har tatt lenger tid enn ønskelig å etablere et tilbud i offentlig regi i alle helseregionene, men jeg forventer at de regionale helseforetakene følger opp lovens og Stortingets intensjon. Jeg vil følge med på utviklingen av tilbudet om rituell omskjæring i de regionale helseforetakene.
Som nevnt kjenner ikke departementet til hvor mange gutter som blir omskjært utenfor spesialisthelsetjenesten og hva som eventuelt er årsaken til at foreldre ikke velger å benytte seg av det offentlige tilbudet. Den iverksatte evalueringen av rituell omskjæring av gutter vil kunne bidra til å gi oss svar på dette, slik at det kan vurderes om det er nødvendig med tiltak som kan føre til at det blir foretatt flere rituelle omskjæringer i offentlig regi.