Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:855 (2017-2018)
Innlevert: 02.02.2018
Sendt: 05.02.2018
Besvart: 13.02.2018 av helseminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): St. Olavs hospital har beslutta å avslutte tilbodet om rituell omskjering av gutar av kapasitetsomsyn, og vil heller prioritere td. kreftsjuke pasientar enn å skjera bort forhuda på små gutar.
Meiner helseministeren at sjukehuset prioriterer feil, og vil han påleggje dette sjukehuset eller andre aktørar å utføre den rituelle omskjeringa på kostnad av andre helsetenester?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I følge lov om rituell omskjæring § 2 er rituell omskjæring av gutter et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet. Det foreligger ingen medisinsk indikasjon for rituell omskjæring, og i Norge er slike inngrep ikke begrunnet i at det har noen helsegevinst for barn. Rituell omskjæring regnes derfor ikke som helsehjelp etter helselovgivningen selv om det tilbys på sykehus. Omskjæring som utføres av medisinske årsaker som eksempelvis trang forhud, infeksjoner eller skader omfattes ikke av lov om rituell omskjæring av gutter.
I lovproposisjonen (Prop. 70 L (2013-2014)) Lov om rituell omskjæring av gutter) er det presisert at tilbud om rituell omskjæring ikke skal skje på bekostning av andre pasienters lovfestede rett til helsehjelp eller at spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle andre lovpålagte krav eller plikter påvirkes. Det kan derfor skje at også helsehjelp som ikke er prioritert, etter en konkret vurdering kan måtte prioriteres foran rituell omskjæring. Dette kan for eksempel gjelde situasjoner hvor ytelse av slik helsehjelp etter en helsefaglig vurdering haster mer, eller hvor det av ressursmessige grunner er nødvendig å prioritere slik helsehjelp, fremfor et tilbud om rituell omskjæring. Hvorvidt en rituell omskjæring må nedprioriteres fordi syke barn må få behandling før gutter som skal få utført rituell omskjæring, er en helsefaglig vurdering som må tas av behandlende helsepersonell.
Som representanten påpeker, har St. Olavs hospital besluttet å avslutte tilbudet om rituell omskjæring av gutter. Jeg har rettet en henvendelse til Helse Midt-Norge RHF for å få en redegjørelse for hvordan helseregionen planlegger å sørge for et tilbud om rituell omskjæring i regionen. Helse Midt-Norge svarer følgende:

"Helse Midt-Norge RHF har løpende dialog med Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF for å etablere behandlingstilbud på rituell omskjæring av gutter. Dialogen har pågått siden høsten 2017 og det ventes endelig avklaring på spørsmålet innen utgangen av uke 7. Det ses på flere mulige løsninger som kan være at et HF etablerer helhetlig behandlingstilbud, eller at tilbudet etableres i to HF. Det kan også være aktuelt å finansiere refusjon per pasient. HMN har fokus på å løse utfordringene rundt behandlingstilbud på omskjæring av gutter."

Av svaret fra Helse Midt-Norge RHF framgår altså at det er igangsatt en prosess for å etablere et tilbud om rituell omskjæring av gutter i regionen som følge av at St. Olavs hospital som nevnt har besluttet å avslutte sitt tilbud om rituell omskjæring av gutter. Jeg forventer at dette tilbudet raskt kommer på plass.
Av lov om rituell omskjæring av gutter følger det at det regionale helseforetaket skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. Tilbudet kan etableres ved egne helseforetak eller gjennom avtale med private om å utføre inngrepet på vegne av det offentlige. Det er uheldig at det har tatt lenger tid enn ønskelig å etablere et tilbud i offentlig regi i alle helseregionene, men jeg forventer at de regionale helseforetakene følger opp lovens og Stortingets intensjon. Jeg vil følge med på utviklingen av tilbudet i de regionale helseforetakene.