Skriftlig spørsmål fra Gina Barstad (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:914 (2017-2018)
Innlevert: 09.02.2018
Sendt: 09.02.2018
Besvart: 16.02.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Gina Barstad (SV)

Spørsmål

Gina Barstad (SV): Donald Trump lanserte denne uken sin nye atomstrategi, som innebærer at USA skal utvikle mindre, mer presisjonsbaserte atomvåpen. Dette vil, i følge en rekke eksperter, senke terskelen for å bruke atomvåpen. I følge Donald Trump selv vil atomstrategien gjør verden tryggere.
Er utenriksministeren enig med den amerikanske presidenten om at utvikling av nye presisjonsbaserte atomvåpen bidrar til mer sikkerhet?

Begrunnelse

I et svar til representanten Moxnes av 2. februar skriver utenriksminister Eriksen Søreide om Tyrkias inntog i Syria at Regjeringen «forutsetter samtidig at Tyrkia og andre aktører i området holder seg innenfor folkerettens rammer.» Mener ministeren Tyrkia i sine handlinger så lang har holdt seg innenfor folkerettens rammer, og hvordan vil Norge reagere hvis det ikke er tilfelle.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: For Norge er det viktigste med den amerikanske kjernevåpengjennomgangen at den understreker at USA opprettholder sine forpliktelser under Ikkespredningsavtalen og andre rustningskontrollavtaler, og holder fast ved målet om en verden uten kjernevåpen.
Norge vil fortsette å spille en aktiv rolle for å berede grunnen for ytterligere kjernefysisk nedrustning. Norge har en internasjonal lederrolle innenfor verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, og det er positivt at USA fremhever verifikasjon i sitt nye kjernevåpenpolitiske dokument. Samtidig hadde vi ønsket at USA gikk lenger når det gjelder å få på plass et internasjonal bindende regelverk mot kjernefysiske tester. USA har så langt ikke ratifisert Prøvestansavtalen, men overholder likevel dens bestemmelser. Vi vil fortsette å formidle betydningen av full tilslutning til Prøvestansavtalen til amerikanske myndigheter.
Selv om visse internasjonale utviklingstrekk gir grunn til bekymring, er det viktig å understreke at arbeidet for rustningskontroll, nedrustning og ikkespredning har gjort store fremskritt de siste tiårene. USAs atomvåpenarsenal er redusert med 85 % siden toppunktet under den kalde krigen. Dette viser at den langsiktige innsatsen innenfor rammen av Ikkespredningsavtalen og bilaterale avtaler gir resultater.
Gjennomgangen innebærer i hovedsak en videreføring av nåværende amerikansk kjernevåpenpolitikk. Det er særlig viktig at USA eksplisitt viderefører målet om en verden uten kjernevåpen. USA beholder også negative sikkerhetsgarantier, altså at man aldri vil true med å bruke kjernevåpen mot land som ikke har kjernevåpen og som har ratifisert og overholder Ikkespredningsavtalen (NPT). Den amerikanske gjennomgangen understreker også at terskelen for å bruke kjernevåpen holdes svært høy. Dette er spørsmål Norge har vektlagt som særlig viktige i vår dialog med USA.
Gjennomgangen tar utgangspunkt i en forverret internasjonal sikkerhetspolitisk situasjon. Særlig pekes det på Russlands mer selvhevdende politikk og kjernefysiske opprustning, herunder av såkalte ikke-strategiske kjernevåpen. Kinas raske opprustning og mer fremoverlente adferd omtales også som en utfordring. Trusselen fra Nord-Korea trekkes frem som en vesentlig bekymring. Samtidig understreker gjennomgangen at USA ikke ønsker å se Russland eller Kina som motstandere, og at USA søker dialog med begge for å styrke gjensidig forståelse og redusere faren for konflikt.
Som representanten Barstad er inne på, begrunner USA innføringen av mer treffsikre våpen som har lavere sprengkraft med at det vil heve terskelen for bruk av kjernevåpen. Dette fordi det vil føre til mer troverdig og dermed mer effektiv avskrekking mot tilsvarende kapasiteter fra andre kjernevåpenland, og særlig Russlands vesentlige arsenal av slike våpen. Det er delte oppfatninger om dette punktet i USAs kjernevåpengjennomgang. Samtidig må vi erkjenne at troverdig kjernefysisk avskrekking vil være utgangspunktet for enhver amerikansk administrasjon.
Det er særlig grunn til å merke seg at de sentrale bestemmelsene i Ny Start-avtalen fra 2010 trådte i kraft 5. februar i år, noe som innebærer at USA og Russland begrenser antallet utplasserte kjernefysiske stridshoder til 1550 hver. Dette er et vesentlig skritt på veien mot målet om en verden uten kjernevåpen.