Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:925 (2017-2018)
Innlevert: 09.02.2018
Sendt: 12.02.2018
Besvart: 20.02.2018 av helseminister Bent Høie

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hvordan jobber regjeringen videre med forebygging av selvmord og selvskading etter handlingsplanens utløp?

Begrunnelse

I sak nr. 8 den 9. mai 2017, Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren om forebygging av selvmord i befolkninga og Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017, uttalte statsråden følgende:

"Arbeidet på selvmordsområdet må fortsette. Arbeidet er på langt nær slutt ved utløpet av handlingsplanperioden. Derfor har direktoratet i sitt tildelingsbrev for 2017 fått i oppdrag å gjøre opp status for arbeidet mot selvmord og selvskading og fremme anbefalinger for videre arbeid på området etter handlingsplanens utløp i 2017. Videre arbeid på dette området vil ta utgangspunkt i hva Helsedirektoratet legger fram."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: "Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017" gikk ut i desember.
Helsedirektoratet har nylig levert sitt svar på oppdraget om å gjøre opp status for arbeidet mot selvmord og selvskading og fremme anbefalinger for videre arbeid på området etter handlingsplanens utløp.
Arbeidet mot selvmord og selvskading fortsetter med uforminsket styrke. Det viktige arbeidet og tiltakene som er igangsatt under handlingsplanen fortsetter. Intensjonen med tiltakene er nettopp å sørge for at de ordinære tjenestene blir bedre i møte med den enkelte. Bl.a. gjelder det det veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord og e-læringskurs i selvmordsrisikovurdering for fastleger og psykologer i kommunene, som ble utviklet i planperioden. Disse skal nå implementeres sammen med "Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord". Et nytt system for kartlegging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er under implementering i spesialisthelsetjenesten. Systemet vil starte opp så snart alle nødvendige avtaler er på plass. Gjennom dette vil man få unik informasjon om pasientforløp og oppfølging fra tjenestene forut for selvmord. Dette er viktig kunnskap for å sikre læring slik at tjenestene blir i bedre stand til å forebygge selvmord. Videre er våre kunnskaps- og kompetansesentre på området viktige strukturer som forsetter sitt omfattende arbeid.
I handlingsplanens tidsperiode er det gjennomført store satsninger som har betydning for selvmords- og selvskadingsområdet, både med hensyn til forebygging og behandling. Strategi for god psykisk helse er utarbeidet, i likhet med Ungdomshelsestrategien. Program for folkehelse i kommunene er igangsatt for å bedre barn og unges psykiske helse. Videre er spesialisthelsetjenestens kompetanse i traumebehandling økt gjennom en særskilt satsning.
Regjeringen har på trappene flere store arbeider som har betydning for dette feltet.
På helsesektorens område gjelder det arbeid som Opptrappingsplan for barn og unges psykiske, ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan.
Årsakene til selvskading og selvmordsforsøk er sammensatte og komplekse, og forebygging må skje på ulike arenaer samtidig. Derfor er det viktig å vurdere hvordan andre sektorer og departementer bør delta.
I det videre arbeidet er det viktig for meg å vurdere alle de nevnte forholdene. Dette sammen med Helsedirektoratets vurdering, vil danne grunnlag for departementets videre satsning på arbeidet mot selvmord og selvskading.