Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:945 (2017-2018)
Innlevert: 13.02.2018
Sendt: 14.02.2018
Besvart: 20.02.2018 av utviklingsminister Nikolai Astrup

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hvordan mener statsråden at en halvering av kulturbistanden fører til en sterk og fri kultursektor, og hvordan mener statsråden at kutt til norske samarbeidspartnere, som tiltak gjennom for eksempel Oslo World Music Festival og som har vært en viktig støttespiller for søsterfestivalen Beirut and Beyond, styrker ytringsfriheten i land i sør?

Begrunnelse

I Klassekampen torsdag 8. februar kunne vi lese at det i budsjettet for 2018 er lagt inn en halvering av kulturbistanden til utviklingsland. Samtidig uttaler statssekretær Jens Frølich Holte «En sterk og fri kultursektor bidrar til mer informerte og åpne samfunn. Dette er viktigere enn støtte til enkelttiltak og produksjoner […] Vi vil transformere, ikke produsere».

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Norsk støtte til kultur i utviklingsland har som mål å bidra til endring av kulturlivets betingelser. Kulturbistanden skal bedre kunstneres og kulturaktørers vilkår knyttet til rettigheter, kompetanse, mobilitet og markedstilgang. Målet er en sterk og fri kultursektor, med gode rammebetingelser, slik vi har i vårt eget land.
Utenriksdepartementet støtter dette arbeidet gjennom flere kanaler: UNESCO, internasjonale rettighetsorganisasjoner og nettverk, noen norske aktører, og ikke minst gjennom lokale aktører i utviklingsland.
I Klassekampens artikkel 8. februar blandes imidlertid Utenriksdepartementets støtte til kultursektoren i utviklingsland, som finansieres fra bistandsbudsjettet, sammen med arbeidet for å fremme norsk kultur i utlandet. Ordningene er forskjellige og har ulike formål. Vi kan ikke bruke bistandsbudsjettet til å fremme norsk kultur og norske kunstnere, dette kommer også klart frem av OECDs ODA-regelverk.
Reisestøtten til norske kunstnere var tidligere en del av bistandsbudsjettet, da som en del av utvekslingsprosjekter med kunstnere i utviklingsland. Når målet er å endre kulturlivets betingelser i utviklingsland, gir utveksling svært begrensede resultater. Reisestøtte til norske utøvere for å skape endring av kulturlivets betingelser i utviklingsland, viste seg ikke å være en god strategi. Ordningen var i en gråsone ifølge OECD og tas derfor ut av bistandsbudsjettet. Norske kunstnere mottar fremdeles reisestøtte for å nå internasjonale markeder og scener, men ikke over bistandsbudsjettet.
Det er altså ikke riktig, som Klassekampen hevder, at reisestøtteordningen blir avviklet for norske artisters samarbeid med musikere og arrangører i utviklingsland. Utenriksdepartementet opprettholder også reisestøtte for kunstnere i utviklingsland, for å bidra til at også de kan delta på internasjonale kunstscener og få markedstilgang i utlandet. For å nå bedre ut til denne målgruppen, vil støtten forvaltes gjennom ordninger i land i sør, og ikke gjennom norske organisasjoner. Ordningen består, men kanalen er ny.
Regjeringen vil ha størst mulig utviklingseffekt av pengene vi bruker på utviklingsarbeid, resultater som er bærekraftige og som bidrar til varige endringer. Disse prinsippene er styrende for vår innsats og valg av kanaler. Det er tiltakets innhold og utviklingseffekt som skal være avgjørende, ikke hvorvidt tiltaket har norsk tilknytning. Gode utviklingsprosjekter med norske partnere kan selvsagt også videreføres.
Avtalen med Oslo World om støtte til festivalen Beirut and Beyond, berøres ikke av de endringene som er gjort.