Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:951 (2017-2018)
Innlevert: 14.02.2018
Sendt: 14.02.2018
Besvart: 07.03.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): I sammenliknbare tall år for år, hvor mange soldater har Norge bidratt med i FN-operasjoner siden 1968?

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president 14. februar 2018 med spørsmål fra stortings-representant Anniken Huitfeldt om hvor mange soldater pr. år Norge har bidratt med i FN-operasjoner siden 1968. Jeg viser videre til midlertidig svar sendt Stortingets president 20. februar om at departementet ville trenge noe mer tid til å skaffe tilveie informasjonen som er etterspurt.
Vedlagt følger oversikt over Norges bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner i antall personer fra Forsvaret fra 1968 – 2017. Forsvaret har registrert antall personer som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende operasjoner hvert enkelt år, uavhengig av lengden på tjenesten. Det er betydelige variasjoner i tjenestelengden for den enkelte. Antallet kan dermed virke høyere enn det er ettersom flere personer kan ha tjenestegjort innenfor samme stilling i samme kontingent. Dermed gir ikke tallene et presist og sammenlignbart bilde av omfanget av de norske personellbidragene år for år.
Selv om tabellen ikke nødvendigvis gir et presist sammenlikningsgrunnlag for Forsvarets personellbidrag til FN-operasjoner, fremkommer to historiske hovedtrender med tydelighet. For det første var Forsvarets bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner høyt fra 1978 til 1998 som følge av de store norske kontingentene til FN-operasjonene i Libanon og på Balkan. For det andre har Forsvarets personellbidrag til FNs fredsbevarende operasjoner vært på omtrent det samme nivået i løpet av de siste 20 årene, med unntak av enkelte større tidsbegrensede avdelingsbidrag.
Siden årtusenskiftet har Norge tre ganger hatt betydelige militære bidrag til FN-operasjoner. Første gang var i seks måneder mellom 2006 og 2007 med et maritimt bidrag til UNIFIL II i Midtøsten. Andre gang var fra 2009 til 2010 med et feltsykehus i ett år til FN-operasjonen MINURCAT i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Tredje gang var i 2016 med et C-130J Hercules transportfly i ti måneder til FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Utover disse tre toppene har de norske militære bidragene til FN-operasjoner siden årtusenskiftet i hovedsak vært på omkring det samme nivået som det er i dag.
Når det gjelder bidrag de kommende år har regjeringen vedtatt å sende ett norsk C-130J Hercules til MINUSMA. Her skal flyet inngå i den norskledede flernasjonale rotasjonsordningen for transportfly med base i den norske FN-leiren i Mali. Norge, Sverige, Danmark, Portugal og Belgia har på norsk initiativ gått sammen om å stille med en forutsigbar og kostnadseffektiv leveranse av militære transportfly til MINUSMA i fire år.
Samtidig som denne regjeringen har videreført nivået på den norske FN-deltakelsen har vi vært opptatt av å fornye innholdet i våre bidrag. Forsvarets bidrag er i dag rettet mot innovative nisjebidrag som bidrar til reform av FN-operasjonene, ofte omtalt som smart fredsbevaring.
La meg nevne to eksempler på denne formen for fornyelse av FN-innsatsen. For det første har rotasjonsordningen for transportfly i seg selv vært et viktig bidrag til reform av FNs styregenereringssystem. Før rotasjonsordningen kom på plass var dette en ressurs FN hadde problemer med å generere. Det at Norge drifter FN-leiren, hvor transportflyene baseres i hele perioden, har senket terskelen for potensielle partnerland til å tilby sine transportfly til denne FN-operasjonen. Ordningen gjør det enklere for FN å få medlemslandene til å tilby etterspurte militære kapasiteter på en kostnadseffektiv måte. FN selv har ved flere anledninger fremhevet rotasjonsordningen som en fremtidsrettet modell til etterfølgelse for andre land. For det andre spilte Norge en sentral rolle i etableringen av FNs første moderne etterretningsenhet ASIFU i den norske FN-leiren i MINUSMA. Etableringen av etterretningskapasiteter som dette er helt nødvendig for at FN skal kunne operere effektivt og på en måte som ivaretar personellsikkerheten i høyrisikoområder som Mali. I tillegg til at disse bidragene i seg selv har vært viktige leveranser, har de bidratt til reform av FN på felt som vi fra norsk side har vært opptatt av å modernisere.

Vedlegge til svar:

Oversikt over Norges bidrag i FN-operasjoner fra 1968

Lenke til vedlegget i pdf-format