Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:989 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 19.02.2018
Besvart: 27.02.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Vil statsråden se nærmere på dagens lovverk og/eller rettspraksis for å sørge for at nære omsorgspersoner lettere kan straffes for vold mot spedbarn?

Begrunnelse

I 2017 ble ingen dømt for grov vold mot «Jacob», en 6 uker gammel baby. Dette på tross av at den lille gutten hadde 19 ribbensbrudd, og dommerne var sikre på at en eller begge foreldrene hadde utført den grove volden mot sitt eget barn. Domstolen klarte ikke å bevise hvem av foreldrene som hadde begått voldshandlingene.
Nå har vi igjen fått en tilsvarende sak i norske domstoler. I en nylig dom fra Lofoten tingrett ble begge foreldrene frifunnet for grov vold mot eget spedbarn. Barnet hadde brukket begge kravebeina, flere ribbein, begge armer og lårbein. Både mot og stefar ble frifunnet, siden begge nekter for å ha utført ugjerningen, og domstolen ikke klarte å få klarhet i hvem av omsorgspersonene som hadde utøvd volden. Også i denne saken var domstolen klar på at det måtte være enten mor eller stefar som hadde gjennomført ugjerningen, eventuelt begge i fellesskap. Spørsmålsstiller mener det er spesielt at påtalemyndighetene avsto fra å anke saken, og er sterkt bekymret for at det nå skapes en særdeles uheldig presedens i denne typen saker.
I strafferetten er en lov eller en doms allmennpreventive effekt en sentral begrunnelse for straff. At forbrytere vet at lovbrudd straffes, og at strafferammen er høyere desto grovere kriminaliteten er, skal bidra til å avskrekke potensielle kriminelle fra å begå kriminalitet. Disse to dommene viser at spebarn ofte står uten rettsvern når de utsettes for grov vold fra nære omsorgspersoner. Dagens praksis bidrar til å undergrave straffens allmennpreventive effekt generelt, så vel som den individpreventive effekt i de konkrete sakene.
At så grov mishandling mot forsvarsløse spebarn ikke får konsekvenser, bryter mot vanlige folks rettsoppfatning. Norge er etter Barnekonvensjonen pålagt å sikre barnas rettigheter, og ha barnets beste i fokus. Vi skal ta på alvor at forsvarsløse spebarn usettes for ekstremt grov og potensielt dødelig vold av sine egne omsorgspersoner. Barn som ikke kan prate eller kommunisere har også krav på rettsikkerhet og oppreisning. Dessverre ivaretar ikke dagens praksis barna på en god nok måte i disse sakene.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Vold og overgrep mot barn skal være svært høyt prioritert av politi og påtalemyndighet. Riksadvokaten påpeker også i mål og prioriteringer for 2018 at alvorlige volds- og seksuallovbrudd, ikke minst overgrep mot barn, skal gis høyeste prioritet. Riksadvokaten viser blant annet til at alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold som hovedregel skal være utprøvd før en slik sak henlegges.
De strafferettslige ansvarsreglene går langt i å sikre at foreldre som enten selv utøver vold mot et barn, eller som på andre måter medvirker til at barnet blir utsatt for vold, kan holdes strafferettslig ansvarlig. Det er særlig verdt å merke seg at foreldre og steforeldre har en plikt til å søke å forhindre at barn, som de har omsorg for, blir utsatt for lovbrudd. I saker som gjelder vold og overgrep mot barn, kan det altså være aktuelt å straffe foreldrene for å ha unnlatt å beskytte barnet mot å bli utsatt for vold (passiv medvirkning). Det forutsetter imidlertid at foreldrene er klar over eller regner det som mest sannsynlig at barnet vil bli utsatt for vold.
Som statsråd ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på enkeltavgjørelser som avsies av domstolene. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid bemerke at bevissituasjonen i saker som gjelder alvorlig vold mot små barn, kan være krevende. I mange tilfeller vil det være mulig å konstatere at barnets foreldre enten selv har utøvd vold, eller at foreldrene har vært klar over at barnet blir utsatt for vold og at vedkommende dermed hadde plikt til å søke å forhindre dette. Andre ganger er ikke bevisene tilstrekkelige til å konstatere dette. I slike tilfeller vil strafferettens strenge beviskrav om at enhver rimelig tvil skal komme mistenkte til gode, stenge for domfellelse, til tross for at det er på det rene at barnet har blitt utsatt for vold.
Jeg skjønner at det kan oppleves som urettferdig at begge foreldre blir frifunnet der domstolen er sikker på at én av dem har påført barnet alvorlige skader. Som statsråd er jeg åpen for å vurdere innspill som kan medføre at de som er ansvarlige for alvorlig vold mot små barn, i enda større utstrekning kan bringes til ansvar og domfelles. Samtidig er det viktig at eventuelle endringer i straffelovgivningen er forenelige med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg vil ta opp temaet med politi og påtalemyndighet og forhøre meg om det trengs endringer i regelverket sett fra deres ståsted i denne typen saker.