Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1038 (2017-2018)
Innlevert: 27.02.2018
Sendt: 27.02.2018
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 06.03.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvilke rimeligere måter å drive kollektivtransport på finnes det, som det samtidig er plass til på veiene i Bergen? Ser regjeringen bedre måter å ivareta regjeringens mål om reduksjon i klimagassutslipp og samordning av areal- og transportpolitikk i Bergen enn ved en videreføring av bybanen?

Begrunnelse

Ove Trellevik, leder for Hordalandsbenken på Stortinget og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, hevder at "det finnes rimeligere måter å drive kollektivtransport på [enn Bybanen]" (Facebook 21.2.18).
Byvekstavtalen legger opp til at boliger og arbeidsplasser bør lokaliseres nær kollektivknutepunkter. Derfor har både Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune forpliktet seg til å sørge for en arealbruk som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger.
Det er rimelig å påstå at Bybanen bidrar til å nå dette målet - noe også representanter for regjeringenspartiene, inkludert kommunalministeren, selv har gjort.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen har høy prioritet på å utvikle god infrastruktur som gir innbyggere og næringsliv bedre mobilitet. I de største byene er det spesielt godt egnet å bygge ut kollektivtrafikken. Siden regjeringsskiftet i 2013 har statens andel i slike prosjekt økt markert. I de fire største byene skal staten bidra med 50 % av investeringskostnadene på viktige investeringsprosjekt. Det forplikter samtidig de fire byene til å føre en arealpolitikk som bygger opp rundt knutepunktene som utvikles. Jeg har merket meg at byråd for byutvikling i Bergen i Bergens Tidende 21.01.17 påpekte at "Historien er at Bergen har fått for lite statlig drahjelp i investeringene til Ringvei Vest og Bybanen de siste tolv årene, med snittelige femten prosent." Jeg er glad for at Bergen nå opplever et kraftig løft i statens satsing. Det gir økt forutsigbarhet for prosjektene, og gjør at bompengebelastningen for bilistene kan bli tilsvarende lavere.
Det er viktig at vi finner gode løsninger tilpasset lokale forhold, og som ivaretar behovet for god mobilitet og respekt for skattebetalernes penger. Det er først og fremst Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune som avgjør hvordan den lokale kollektivtrafikken i Bergen skal organiseres og finansieres. Staten har lagt de lokale prioriteringene til grunn og bidratt til finansieringen av Bybanen.
Når representanten Knutsen likevel spør om rimeligere måter å løse kollektivbehovet på, så er det ganske allment kjent at et bussbasert kollektivsystem har i utgangspunktet lavere investerings- og driftskostnader enn et skinnebasert system. Både Stavanger og Trondheim har valgt ulike bussbaserte løsninger for sin storstilte kollektivsatsing. Utviklingen i materiell tyder på at vi om få år har utslippsfri, og tilnærmet støyfri, kjøretøypark tilgjengelig fra produsentene. Ved å bygge opp egne traseer for bussene, på samme måte som man må gjøre med skinnebasert trase for bybanen, gir man de samme signaler til lokalt næringsliv og eiendomsutviklere om hvordan man ser for seg utviklingen av byområdene.
I Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 er det lagt til grunn at staten vil finansiere 50 prosent av kostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen. I 2017 inngikk staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune en byvekstavtale for Bergen for perioden 2017-2023. Utbyggingen av Bybanen til Fyllingsdalen er en del av porteføljen i avtalen, og staten har forpliktet seg til å dekke 50 % av kostnadene for prosjektet. Jeg tar sikte på at avtalen vil bli reforhandlet med oppstart i 2018, der nye økonomiske rammer og føringer i Nasjonal transportplan 2018-2029 blir lagt til grunn.